Redigerer Kristne sagaer (avsnitt)

== Apostelsagaer og helgensagaer ==

Det finnes norske middelaldernedtegnelser av mer enn hundre helgensagaer; de fleste av dem importert, og mer eller mindre adaptert til norsk og norrøn kultur. En saga om kongesønnen Josaphat (''[[Barlaams ok Josaphats saga]]'') ble oversatt fra latin til norrønt, enten av eller for [[Håkon Håkonsson den yngre]]s opplysning. Sagaen har et østerlandsk motiv hvor [[Buddha]]s liv blir skildret i kristen fortolkning.

De norrøne apostel- og helgensagaene er rik, men lite selvstendig og i stedet sterkt preget av den europeiske [[visjonslitteratur]]en, eksempelvis om den [[Irland|irske]] [[ridder]]en [[Tundal]] som i [[1149]] hadde en visjon om helvete og himmel. En irsk munk i sørlige [[Tyskland]] skrev disse ned på latin og kong [[Håkon Håkonsson]] (den eldre) fikk skriftet oversatt til norrønt i rundt 1250 under navnet ''[[Tundals visjon|Duggals leiðsla]]'' (= ''visjon'') hvor Duggal (= ''Tundalus'') får se lidelsene som syndige sjeler må gjennomgå, men også hvordan de rene og gode belønnes. Antagelig ble denne fortellingen videreført i den langt mer norske ''[[Draumkvedet]]''.<ref>''Draumkvedet'' ble nedskrevet første gang i Telemark rundt 1840, men det menes at det går tilbake til 1300-tallet, kanskje også noe før, kanskje like før eller rett etter reformasjonen.</ref> Professor [[C.R. Unger]] utga i 1871 en samling med gamle norske legender om jomfru Marias liv og undergjerninger (''Maríu saga''), og senere flere samlinger med apostel- og helgenlegender.

De islandske helgensagaene er muligens mer uavhengige av europeisk inspirasjon. Den [[14. januar]] [[1984]] stadfestet [[pave Johannes Paul II]] [[Thorlákr Thorhallsson|Sankt Torlak]]s hellighet og erklærte ham samtidig som Islands vernehelgen. ''[[Þorláks saga byskups]]'' foreligger i henholdsvis tre versjoner, hvorav den første er fra rundt 1360, men et lite fragment kan være cirka hundre år eldre. Forfatteren er ukjent, men han har vært en geistlig, en samtidig kollega til forfatteren av ''[[Hungrvaka]]'' og ''[[Páls saga byskups]]''. 

Vedkommende har oppholdt seg lenge i [[Skálholt]] der tittelpersonen var biskop fra han var 45 år gammel til han ble 60 år ([[1178]]–[[1193]]). Sagaen gir et folkelig og nært bilde av Torlak, med trekk fra samvær og bekjentskap, det synes å være tydelig at en elev skildrer sin lærer. Sagaen stammer fra de første årene av [[1200-tallet]] og åpner — sammen med ''[[Jóns saga helga]]'' — rekken av islandsk biografisk tekstproduksjon i [[middelalderen]] ved å presentere den sjette biskop av Skálholt, [[Thorlákr Thorhallsson]] (''Þorlákr Þórhallsson'').