Redigerer Kristine Bonnevie (avsnitt)

== Akademisk karriere ==
Etter hjemkomsten fra [[Zürich]] i 1901 søkte hun en stilling som konservator ved Universiteters museum da stillingen nettopp var blitt ledig. Hun var den eneste kvinnen som søkte på jobben, og hennes tidligere lærer og direktør ved Zoologilaboratioriet ved universitetet, [[Georg Ossian Sars]], anbefalte henne til stillingen og uttalte at det å være kvinne ikke burde være til hinder for en eventuell ansettelse. Etter hard konkurranse var stillingen hennes. Hun etterfulgte Johan Hjort som konservator ved Zoologilaboratoriet ved Universitetet i Oslo i 1900.<ref name=":2" />

Den 4. juli 1912 ble Bonnevie utnevnt til ekstraordinær professor i [[zoologi]] av Kong Haakon i statsråd.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.tekna.no/magasinet/pionerene-kristine-bonnevie/www.tekna.no/magasinet/pionerene-kristine-bonnevie/|tittel=En forskerbauta|besøksdato=2022-05-05|språk=no|verk=www.tekna.no|url-status=yes}}</ref>

Etter å ha vært innstilt som førstevalg ved et professorat ved [[Bergens Museum]] i 1912 ble Bonnevie tilbudt et nyetablert professorat ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] som hun takket ja til. Tiltredelsesforelesning [[28. november]] [[1912]] hadde titelen: «Retninger og resultater inden den moderne eksperimentel-biologiske forskning.» Hun hadde dette professoratet frem til 1937.

Rundt 1914 startet hun på arbeidet hun er mest kjent for, arvelighetsforskning. Hennes studier inkluderte [[kortvoksthet]], [[polydaktyli]] og tvillingforskning i isolerte samfunn i fjell- og fjordrike regioner. Bonnevie visste at norske samfunn i regioner med mye fjell var relativt isolerte og derfor egnede steder å foreta forskning på arvelig disposisjon ved tvillingfødsler, samt visse andre abnormaliteter.<ref>{{Kilde www|url=https://thornews.com/2012/03/12/kristine-bonnevie-norways-first-female-professor/|tittel=Kristine Bonnevie – Norway’s First Female Professor|besøksdato=2022-05-05|dato=2012-03-12|etternavn=ThorNews|språk=en}}</ref> For å gi disse tidskrevende etterforskningene et institusjonell forankring, etablerte Bonnevie, sammen med tre andre professorer, [[Institutt for arvelighetsforskning]] i 1916. Hun forble direktør for dette instituttet til hun pensjonerte seg. [[Institutt for arvelighetsforskning]] dannet en vitenskapelig motvekt til [[Den konsultative norske komité for rasehygiene]] som i 1908 ble grunnlagt av [[Jon Alfred Mjøen]] (1860–1939).  

Bonnevie hevdet at vitenskapen tilsa «den aller største forsiktighet overfor enhver form for racehygieniske inngrep». Snarere vektla hun behovet for sosiale reformer som kunne gi mennesker mulighet til å «fremelske sine gode legemlige og åndelige arve-egenskaber og nedkjempe de mindre gode». Hun hevdet at naturen arbeidet for å skape størst mulig genetisk variasjon, og at dette var en fordel for menneskeslekten og samfunnet.<ref name=":1" /> 

Bonnevie ble det første kvinnelige medlem i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] i 1911. Senere etablerte og ledet hun [[Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund]] i perioden 1922–1925.