Redigerer Kristiansand (avsnitt)

== Historie ==
:''Hovedartikkel: [[Kristiansands historie]]''
[[Fil:Monument King Christian IV Kristianssand Noreg.JPG|thumb|left|«[[Kristian kvart|Kristian Kvart»]] – byens grunnlegger]]
[[Fil:Kart over Kristiansand (1887).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N.S. Krums]] kart over Kristiansand fra 1887]]
[[Fil:Kristiansand JW Edy.jpg|thumb|Kristiansand sommeren 1800, 1800, malt av [[John William Edy|J.W. Edy]]]]
Kristiansand som by ble grunnlagt av [[Christian IV]] (Christian Quart) ved ''fundasjonsbrev'' av 5. juli [[1641]], da han så at den norske sydkysten ikke hadde noen betydningsfulle byer mellom [[Arendal]] i [[Nedenes len]] og [[Stavanger]] i [[Stavanger len]].

I Kristiansandsområdet har det bodd folk i uminnelige tider. I [[1996]] ble det funnet et godt bevart skjelett av en kvinne fra ca. 6500 f.Kr i tidligere nabokommunen [[Søgne]]. Dette beviser et svært tidlig tilhold i skjærgården. Stedet Grauthelleren ''(Grathelleren)'' på Fidjane er en antatt steinalderboplass. I [[2010]] ble det for første gang i [[Norge]] funnet et såkalt [[Sarupanlegg]] fra yngre [[steinalder]], ca. 3400 f.Kr., ved [[Hamresanden]]. Øst for [[Oddernes kirke]] er det foretatt utgravninger av [[landsby]]bosetninger fra århundrene like før og etter år 0. Disse er, sammen med et tilsvarende funn fra [[Rogaland]], helt unike i norsk sammenheng. Enkeltgårder var det dominerende mønsteret i Norge i eldre tid, men her er det funnet landsbyformasjoner. Andre, arkeologiske funn i gravhauger rundt [[Oddernes kirke]] på Lund vitner om bosettinger fra ca. [[400]] e.Kr, og det ble i [[1907]] funnet 25 kokegroper like utenfor kirkeveggen som sannsynligvis er enda eldre. Syd og vest for kirken fantes tidligere et av Sørlandets aller største [[gravfelt]] fra førkristen tid. Det antas at det lå en [[kongsgård]] på [[Oddernes]] allerede før [[800]], og [[Oddernes kirke]] ble reist omkring [[1040]].

[[Fil:Oddernes kirke B.JPG|thumb|left|[[Oddernes kirke]] i Kristiansand, reist omkring 1040.]]
[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-145 (cropped).jpg|miniatyr|Christiansand. Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger" (1848)]]
Før steinkirken ble bygd, er det antatt at én eller kanskje to [[stolpekirke]]r av tre har stått på samme sted. Utgravningene under og rundt [[runestein]]en for noen år siden, da den ble flyttet inn i våpenhuset, har utfra gravfunn dokumentert at kirkegården må ha vært uvanlig stor allerede i [[høymiddelalderen]]. Dette betyr at området har hatt et høyt folketall i tida før [[Svartedauden]].

Allerede på 1300–1400-tallet var det en travel havn og et lite tettsted ved [[Otra]] nederst på [[Lund (Kristiansand)|Lund]] (Lahelle). Et annet viktig element i utviklingen er havnen ved [[Flekkerøy]], som var den viktigste langs Skagerrakkysten fra [[1500-tallet]] og som fikk sine første befestninger med [[fort]] i [[1555]] under [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]]. Lensherre [[Palle Rosenkrantz (1588–1651)|Palle Rosenkrantz]] fikk i [[1635]] ordre om å flytte fra [[Nedenes]] og bygge en [[oddernes kongsgård|kongsgård]] ved [[Flekkerøy]]. Før anleggelsen av [[Kiel-kanalen]] mellom [[Nordsjøen]] og [[Østersjøen]] hadde byen meget stor strategisk betydning.

[[Christian IV av Danmark og Norge|Kong Christian IV]] besøkte stedet i alle fall i [[1630]] og [[1635]], og den [[5. juli]] [[1641]] grunnla han formelt byen ''Christianssand'' på «Sanden» på andre siden av [[Torridalselva]] (Otra). Byen ble anlagt i [[renessanse]]stil med regelmessig byplan ([[Kvadraturen (Kristiansand)|kvadratur]]), og handelsborgere i hele [[Agder]] ble beordret til å flytte til den nye byen. Til gjengjeld skulle de få diverse handelsprivilegier og 10 års skattefrihet. I [[1666]] ble Christianssand [[garnison]]sby, og i [[1682]], besluttet kongen at [[bispesete]]t skulle flyttes fra [[Stavanger]] til Christianssand. [[Bispedømme]]t endret samtidig navn til [[Agder bispedømme|Christianssands stift]].

I [[1734]] opplevde byen sin første, og svært ødeleggende [[bybrann]]. Senere på [[1700-tallet]], etter den [[amerikanske uavhengighetskrigen]], opplevde byens skipsbyggere stor vekst. Oppsvinget varte helt frem til [[Napoleonskrigene]], som med sin [[Kontinentalblokaden|blokade]] og sjøkrig ble et hardt slag for handelen. [[Danmark-Norge]] støttet [[Frankrike]] og var utsatt for nådeløse, britiske angrep. Historien om [[Terje Vigen]] vitner om dette. Først i [[1830-årene]] begynte økonomien å ta seg opp, og den norske veksten i skipsfarten ble viktig for Christianssand.

En annen viktig hendelse var anleggelsen av ''Eg Sindssygeasyl'' i [[1881]], den andre psykiatriske sentralinstitusjonen i Norge, etter Gaustad. Det psykiatriske sykehuset trakk høyt spesialiserte leger til byen og ga også mange kvinnearbeidsplasser.

[[Fil:Kristiansand Domkirke.jpg|thumb|Kristiansand domkirke {{Byline|[[Knut Arne Gjertsen]]}}]]
Den siste store bybrannen i [[1892]] la halve [[Kvadraturen (Kristiansand)|Kvadraturen]], opp til [[Kristiansand domkirke|Christianssands domkirke]] i aske. Kirken var gjenreist i mur etter brannen i [[1880]].

Med utbyggingen av vannkraft på [[Sørlandet]] ble det etter hvert etablert industri, særlig med Kristiansands Nikkelraffineringsverk AS (senere [[Falconbridge Nikkelverk]], nå [[Glencore Nikkelverk]]) i [[1910]]. [[Første verdenskrig]] ble, økonomisk sett, en god periode for Kristiansand, som nøytral skipsfartsby. Krisen som fulgte med [[paripolitikk]]en på [[1920-tallet]] og verdenskrisen på [[1930-tallet]] kjentes godt også i en handelsby som Kristiansand.

[[Arbeiderbevegelsen]] hadde viktige pionerer i byen, og [[Leo Trotsky]] bodde et drøyt år i skjærgården utenfor Kristiansand i sitt eksil. Det var [[Arnulf Øverland]] som tok ham med seg fra [[Randesund]] til [[Ny-Hellesund]] i [[Søgne]] i [[1936]].<ref>se side 80 i Jan G. Langfeldts bok: Langfeldtslekten og Ny-Hellesunds historie, (utgitt i 2004)</ref> I [[mellomkrigstiden]] ble Kristiansand et senter for [[intellektuell]]e, særlig etter at arkitekten [[Thilo Schoder]] slo seg ned i byen i [[1932]].

Kristiansand ble angrepet [[9. april 1940]] av tyske marinestyrker og besatt av en hærstyrke på 800 mann. Under utbyggingen etter krigen ble bydelen [[Lund (Kristiansand)|Lund]] bygget videre ut, og på [[1960-årene|1960]]- og [[70-tallet]] ble [[Vågsbygd]] med delbydelene [[Voiebyen]] og [[Slettheia]] i vest bygd ut til å bli en bydel med mer enn 20&nbsp;000 innbyggere. På [[1980-tallet]] lå byens industri og næringsliv nede. Men fra andre halvdel av [[1990-tallet]] skjøt næringslivet fart, med utvikling av bedrifter for skips- og offshoreutstyr, sikkerhetsteknologi og brønnboring.

De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos [[Interkommunalt arkiv i Vest-Agder]] (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel [[kommunestyre]], [[formannskap]], fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.