Redigerer Kristian Johan Fossheim (avsnitt)

== Forskning på høytemperatur superledere ==
Etter oppdagelsen av såkalte [[Høytemperatur-superleder|høytemperatur superledere]] av Bednorz og Müller i 1986, ble samarbeidet med disse fornyet, like i forkant av at nobelprisen i fysikk for 1987 ble delt mellom de to IBM-forskerne. Dette ble starten på en aktiv 15-års periode med forskning på høytemperatur kuprat superledere hvor en rekke doktorander ble uteksaminert fra Fossheims gruppe.

I Fossheims laboratorium ved NTH ble det utviklet en rekke eksperimentelle metoder for denne forskningen. Forskningen ble konsentrert mye om å granske de magnetiske egenskapene i superledere med tanke på å gjøre de nye materialene gode nok til transport av store strømstyrker med minimalt tap av elektrisk energi. Med en felles betegnelse taler en om vortex-dynamikk. [[Magnetisk fluks]] trenger inn i materialene i form av sterkt lokaliserte strenger av [[superfluid|superflytende]] strømrotasjon, kalt vortexer. Studier og kontroll av oppførselen til disse er det sentrale temaet. Fossheim tok også initiativet til en forskningskonstellasjon som var uvanlig ved NTH i den tiden, hvor fysikk, elektro og kjemi delte forskningsrådsressursene, noe som skapte et tverrfaglig miljø for doktorgradsstudier og forskning. I sammenheng med denne konstellasjonen ble det utdannet over 20 doktorander innen feltet. 

Ved en internasjonal konferanse som Fossheim arrangerte på [[Røros]] i 1991, ble grunnlaget lagt til et nordisk forskningsprogram på superledere, med deltakelse fra store industribedrifter og nasjonale forskningsråd i Norden. Fossheim ble invitert av EU til å bistå i utviklingen av et større forskningsprogram som gikk over flere år. Han deltok senere i flere internasjonale programmer finansiert av EU og European Science Foundation.

Gjennom invitasjon fra Kajimura til Japan ble Fossheims internasjonale nettverk utvidet mot flere framstående forskningsgrupper i Japan, med utveksling av doktorstudenter og postdocs. I 1990 ble Fossheim invitert til å gjennomføre en serie forelesninger ved universiteter og store industrielle forskningssentra i Japan fra Hokkaido til Hiroshima. Ved [[Gro Harlem Brundtland]]s besøk i Japan i 1991 utpekte Universitetsrådet Fossheim som den medfølgende representant for aktivt norsk forskningssamarbeid med Japan. Han mottok senere en medalje fra Faculty of Engineering, University of Tokyo for samarbeidet med dette universitetet. Fossheim var juryformann ved tildeling av Belgias største forskerpris i 2005, en pris som bare deles ut hvert 5. år.

Før han søkte avskjed som professor ved NTNU skrev Fossheim i samarbeid med kollegaen [[Asle Sudbø]] en omfattende lærebok i superlederfysikk som kom ut på det anerkjente internasjonale forlaget Wiley & Sons: ''Superconductivity. Physics and Applications'', i dag et kjent læreverk blant superlederforskere verden over. Hans internasjonale posisjon vises blant annet ved at han i en årrekke har vært utpekt til å oppsummere internasjonale vitenskapelige konferanser innen superlederfysikk. 

Som preses i DKNVS tok Kristian Fossheim initiativet og ledet arbeidet med opprettelsen i 2011 av den internasjonale forskningsprisen på 1 mill kr,, Gunnerusprisen for Bærekraft (Gunnerus Sustainability Science Award): Første utdeling skjedde i 2012, da peisen ble tildelt den indisk fødte professoren Kamal Bawa fra University of Massachusetts. Den er siden utdelt to ganger til. 

Historikken bak denne prisen daterer seg helt tilbake til 2006 da Fossheim som visepreses i DKNVS tok det første initiativet til å opprette en internasjonal forskningspris i Trondheim 

I 2013 publiserte han boken om 10 nobelprisvinere i fysikk, basert på samtaler med hver enkelt av disse, på Springer forlag: Kristian Fossheim, Superconductivty: Discoveries and Discoverers. Ten Physics Nobel Laureates Tell Their Story. Boken har fått stor utbredelse internasjonalt. 

Den 2. september 2020 ble Kritstian Johan Fossheim, ved en seremoni i Herresalen i Erkebispegården i Trondheim, utnevnt til Ridder 1. Klasse av Den Kongelige Norske St Olavs Orden "for hans samfunnsnyttige innsats."  Her ble det understreket hans langvariige samarbeid med nobelprisvinner K. Alex Müller, superlederforskining, utadnning av 15 doktorander, opphold ved en rekke internasjonalt framstående laboratorier i USA, Sveits og Japan. Hans brede samfunnsengasjement, med vitenskapelig formidling, kulturelle initiativ av historisk karakter på flere områder ble trukket fram, blant annet Spelet om Audun Hugleiksson i Jølster, samfunnsdebatt gjennom kronikker og artikler i ledende aviser i Norge. Initiaivet til monumentet Reflexions i Museumsparken, sammen med ledelsen av arbeidtet med det store 250-års jubileet i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 2010, og opprettelsen av Gunnerusprisen i 2011.