Redigerer
Kristian Birkeland
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Universitetsstudier === [[Fil:2 Universitetet. Kristiania - no-nb digifoto 20151127 00220 bldsa PK09950 (cropped).jpg|mini|Det Kongelige Fredriks Universitet. Universitetsbygningene ved Karl Johans gate.]] Den 2. september 1885, i en alder av 18 år, ble han immatrikulert ved [[Det Kongelige Fredriks Universitet]]. Etter de obligatoriske kursene i latin, gresk og filosofi, studerte han kjemi med kjemiprofessoren [[Peter Waage]] (1833–1900) som foreleser. Waage trodde først at Birkeland var en doven student, siden han så raskt gjorde ferdig arbeidet sitt, men fant senere ut at han var usedvanlig effektiv. Waage kontaktet foreldrene hans for å få dem til å påvirke sønnen til å studere kjemi.<ref name="EgBu21">[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 21.]]</ref><ref>[[#Egeland|Egeland: ''Mennesket og forskeren'' side 9.]]</ref> Birkeland fortsatte imidlertid med matematikkstudier påfølgende år, med sin gamle lærer Holst som foreleser. Holst var da blitt utnevnt til professor, og han ansatte Birkeland som assistent. For å finansiere studiene og understøtte familien, tok Birkeland også ekstraarbeid som ekstralærer ved flere skoler og som privatlærer. Birkeland fikk den beste karakteren (''[[preseterist]]'') på sin ''reallærereksamen'' i 1890, som den eneste i sitt kull. Han fikk et anbefalingsbrev fra Holst, der hans uvanlige begavelse innenfor matematikk ble fremhevet. Holst trodde at Birkeland kunne bli en ny [[Niels Henrik Abel]] (1802–1829).<ref name="EgBu21"/><ref>[[#PB|Brekke: ''Nordlysets far'' side 12.]]</ref><ref name="Egeland6">[[#Egeland|Egeland: ''Mennesket og forskeren'' side 6.]]</ref> Da han begynte som student ved Det Kongelige Fredriks Universitet, hadde han professor [[Oskar Emil Schiøtz]] (1846–1925) som foreleser i fysikk. Birkeland hadde under studiene mest kontakt med matematikeren [[Carl Anton Bjerknes]] (1825–1903). Han ble også påvirket av astronomen [[Hans Geelmuyden (1844–1920)|Hans Geelmuyden]] (1844–1920) og meteorologen [[Henrik Mohn]] (1835–1916).<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 13.]]</ref> Birkeland fattet stor interesse for den britiske fysikeren [[James Clerk Maxwell]]s (1831–1879) teorier om [[elektromagnetiske bølger]] og de såkalte [[Maxwells ligninger]]. Han interesserte seg også for laboratorieforsøkene som den tyske fysikeren [[Heinrich Rudolf Hertz]] (1857–1894) hadde beskrevet. Selv om fysikkundervisningen ved universitetet manglet elektromagnetisme i pensumet, valgte han å studere fysikk fremfor matematikk. Dette fordi han regnet det som lettere å studere matematikk på egen hånd.<ref name="EgBu22">[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 22.]]</ref> Birkeland hadde i forbindelse med eksperimenter med [[elektromagnetisk stråling]] sett en type stråler som gjorde at han kunne se sine egne knokler i hånden. Dette var noen måneder før [[Wilhelm Conrad Röntgen|Wilhelm Röntgen]] (1845–1923) annonserte at han hadde oppdaget denne typen stråler i 1885. Kort tid etter at Röntgen hadde publisert sin oppdagelse, bygget Birkeland et [[Røntgenrør|røntgenapparat]] som han demonstrerte som den første i Norge.<ref>[[#PB|Brekke: ''Nordlysets far'' side 22.]]</ref> Fra sommeren 1890 til slutten av 1892 var han lærer ved sin gamle skole Aars og Voss. Ved siden av var han assistent for professorene Holst og Schiøtz, i tillegg til at han gjorde eksperimenter med [[radiobølger]].<ref name="EgBu22"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon