Redigerer Kristi tornekrone (avsnitt)

==Relikvier==
Ifølge tradisjoner som mange (men ikke alle) kristne setter sin lit til, ble tornekronen sikret og tatt vare på av de første kristne. En tradisjon som blant annet [[Johannes Chrysostomos]] har bragt videre, forteller at [[den hellige Helena]], mor til [[Konstantin den store|Konstantin]], keiseren av [[Byzantium]], etter en visjon rundt år 325 var i stand til å finne Det hellige kors i Jerusalem da hun bød sine tjenere å grave på et angitt sted. Av de tre kors som de fant, var det ett som helbredet en døende kvinne. Hun skal også ha funnet flere andre pasjonsrelikvier. At slike minner etter Frelseren ble omhyggelig tatt vare på og kanskje i farlige tider gjemt bort, er blitt ansett som en fornuftig formodning. 

Fra og med 300-tallet ble en rekke slike relikvier offenlig fremstilt og æret. I løpet av århundrene havnet flere av dem i Konstantinopel, idet Jerusalem ble et risikabelt sted på grunn av de persiske invasjoner. Besittelsen av slike relikvier ble også noe som bragte tidens kristne riker ære og prestisje. 

Kjennskap til en devosjon til Kristi tornekrone er kjent fra 300-tallet. I en lang periode, kanskje helt til 1063, var den i Jerusalem, skjønt mindre biter - torner - ble gitt til biskopen i Paris (og havnet i kirken Saint-Germain des Prés, skjønt fragmenter etterhvert ble gitt til [[Malmesbury Abbey]] i England og til [[klosteret i Andechs]] i [[Bayern]]) og til [[Aachen]]. Fra Jerusalem kom til Konstantinopel, og så til Paris.  

===Tornekronerelikvien i Paris===
En [[relikvie]] som kong [[Ludvig IX (Frankrike)|den hellige Ludvig IX av Frankrike]] ervervet og fikk bragt fra [[Konstantinopel]] ble lenge oppbevart i [[Sainte-Chapelle]] i [[Paris]], og er senere er blitt overført til [[Notre-Dame]]. 

Overleveringene ifølge var tornekronerelikvien kjent i vitnesbyrd fra 1036 for å bli venerert i [[Jerusalem]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.saarbruecker-zeitung.de/saarland/saarlouis/schmelz/vom-splitter-der-dornenkrone_aid-1497343|tittel=Vom Splitter der Dornenkrone|besøksdato=|forfattere=|dato=|fornavn=Saarbrücker|etternavn=Zeitung|fornavn2=Saarbrücker Zeitung Verlag und Druckerei|etternavn2=GmbH|verk=Saarbrücker Zeitung|forlag=|sitat=}}</ref> I løpet av korsfarertiden havnet en rekke slike pasjonsrelikvier i Europa etter [[det fjerde korstog]]; det gjaldt også deler av [[Det sanne kors]] og spissen av [[den hellige lanse]] som ble bragt til [[Venezia]]. I 1238 kjøpte kong Ludvig IX tornekronerelikvien for en astronomisk sum fra den latinske keiser [[Balduin II av Courtenay|Balduin II]], som hersket over Konstantinopel. Han var i stor pengenød, blant annet til venetianske bankierer som hadde tornekronen som pant. Etter kjøpsforhandlingene dro kong Ludvig IX den 10. august 1239 personlig for å ta imot relikviene i [[Villeneuve-l'Archevêque]], et stykke utenfor Paris. Det gjaldt ikke bare tornekronen, men også et antall torner fra ''Dpina Christi''-planten, hvorav 70 ble betraktet som å ha vært på kronen under Kristi lidelse og som ble presentert i forskjellige europeiske byer som autentiske, og dessuten en stor nagle og et trestykke fra Det hellige kors, og en [[tappsammenføyning]] som skulle ha vært brukt ved montasjen av korset. Både naglen og trestykket oppbevares samme sted som tornekronen, men tas sjelden frem ved venerasjonen av tornekronen. St. Ludvig distribuerte mange torner fra tornekrone til kongelige og kirkelige dignitærer.

Ved mottakelsen av relikviene tok Ludvig IX av deg sine kongelige gevanter, og ikledt en enkel tunika ledsaget han dem hele veien inn til Paris. Barføtt bar han tornekronen til dens midlertidige nye hjem i Notre-Dame de Paris. Den kirken kong Ludvig lot bygge i Paris for denne relikvie, Sainte-Chapelle (ferdig i 1248), hadde som forbilde [[Faros-palasskapellet]] i Konstantinopel.<ref>Alexei Lidov, 2012, S. 82.</ref> Der forble kronen frem til [[den franske revolusjon]].

Under revolusjonen lyktes man å få den anbrakt i sikkerhet i [[Vatikanet]]. Der ble den delt i to deler. Den ene delen er forblitt i Vatikanet. [[Victor-Augustin-Isidore Dechamps]] (1810–1883), [[erkebiskop]] av [[Mechelen]] og primas av Belgia, klarte å skaffe et fragment av kronen, og forsynte det med sitt kardinalssegl som ekthetsgaranti.<ref>{{Kilde www|url=https://www.saarbruecker-zeitung.de/saarland/saarlouis/schmelz/vom-splitter-der-dornenkrone_aid-1497343|tittel=Vom Splitter der Dornenkrone|besøksdato=|forfattere=|dato=|fornavn=Saarbrücker|etternavn=Zeitung|fornavn2=Saarbrücker Zeitung Verlag und Druckerei|etternavn2=GmbH|verk=Saarbrücker Zeitung|forlag=|sitat=}}</ref> Den andre halvparten av tornekronerelikvien ble under først bragt til [[Saint-Denis-basilikaen]] for en kort stund og senere for en tid til [[Bibliothèque nationale de France|Bibliothèque Nationale]]. Den ble under keiser [[Napoleon Bonaparte|Napoleon]] overført til [[Notre-Dame de Paris|Notre-Dame-katedralen]], som da var i en sørgelig skikk. Det ble da anferdiget et nytt kostbart relikviegjemme (''relikvarium''). På keiserens forordning ble det smykket med juvelbesatte bergkrystaller, etter utkast av den innflytelsesrike restauratøren [[Eugène Viollet-le-Duc]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.saarbruecker-zeitung.de/saarland/saarlouis/schmelz/vom-splitter-der-dornenkrone_aid-1497343|tittel=Vom Splitter der Dornenkrone|besøksdato=|forfattere=|dato=|fornavn=Saarbrücker|etternavn=Zeitung|fornavn2=Saarbrücker Zeitung Verlag und Druckerei|etternavn2=GmbH|verk=Saarbrücker Zeitung|forlag=|sitat=}}</ref>

I Notre-Dame er relikvien siden da blitt fremstilt for venerasjon hver første fredag i måneden og en del andre dager særlig i [[fastetiden]]. Den 15. april 2019 ble tornekronerelikvien reddet ut av den brennende katedralen og overført til [[Hôtel de Ville (Paris)|rådhuset i Paris]]. Det var en kapellan for brannfolkene, fader Jean-Marc Fournier, som skyndte seg inn i kirken mens taket brant og fikk den ut i sikkerhet.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=ULpcmCCMNTc Incendie à Notre-Dame : témoignage de l´aumônier des pompiers de Paris] Video der presten beskriver redningen av tornekronen. Engelsk oversettelse: 
{{smalldiv|
:I am father Fournier, chaplain-major at the Paris Fire Brigade and I was the chaplain on duty this 15th of April when an extraordinary fire occurred in the Notre-Dame cathedral.
:As I was on duty, I was called on the scene, and right away two things must absolutely be done: save this unfathomable treasure that is the crown of thorns, and of course our Lord present in the Blessed Sacrament.
:As I entered the cathedral, there was little smoke and almost no heat, but we had a vision of what hell may be: like waterfalls of fire pouring down from the openings in the roof, due to the downfall not only of the spire but also of other smaller debris in the choir.
:I was escorted by a senior officer; the difficulty was in finding the holder of the code to the safe that sheltered the Crown of Thorns. This took us much time, and during this quest for the code a team of firefighters was trying to break open the safe, and they did just as I got a hold of the keys.
:The relic was then extracted [from the building] and guarded by police officers.
:Everybody understands that the Crown of Thorns is an absolutely unique and extraordinary relic, but the Blessed Sacrament is our Lord, really present in his body, soul, divinity and humanity and you understand that it is hard to see someone you love perish in the blaze. As firefighters we often see casualties from fire and we know its effects, this is why I sought to preserve above all the real presence of our Lord Jesus Christ.
:[Something about Macron and the fact that there were 400 up to 600 firefighters on scene…]
:[Compliments to the general officer commanding the Paris fire brigade who showed exceptional leadership…]
:The time when the fire attacked the northern bell tower and we started to fear losing it, was exactly the time when I rescued the Blessed Sacrament. And I did not want to simply leave with Jesus: I took the opportunity to perform a Benediction with the Blessed Sacrament.
:Here I am completely alone in the cathedral, in the middle of burning debris falling down from the ceiling, I call upon Jesus to help us save His home.
:It was probably both this and the excellent general maneuver of the firefighters that led to the stopping of the fire, the ultimate rescuing of the northern tower and subsequently of the other one.
:We started Lent by imposing ashes and saying “remember you are dust,” and truly this was a miniature Lent: the Cathedral went to ashes, not to disappear, but to emerge stronger, as we Christians are, after the Resurrection of our Lord Jesus Christ.}}</ref> 

Da Notre-Dame ble gjenåpnet den 8. desember 2024 etter reparasjoner, ble Tornekronen tilbakeført dit.

Skjønt selve tornekronen ble reddet, var et lite fragment av den blitt anbragt i [[værhane]]n på kirkespiret, og det brant opp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dailymail.co.uk/news/article-6927345/Fire-chaplain-helped-Bataclan-victims-entered-burning-Notre-Dame-save-Crown-Thorns-relic.html|tittel=Fire chaplain entered burning Notre Dame to save Crown of Thorns relic|besøksdato=|forfattere=|dato=2019-04-16|verk=Mail Online|forlag=|sitat=}}</ref>

'''''Sainte couronne'' mot ''coronavirus''''': På [[langfredag]] 2020 direkteoverførte erkebispedømmet Paris en venerasjon av relikvien, uttrykkelig i forbindelse med Kirkens bønner i forbindelse med [[covid-19|koronaviruset]]: For epidemiens opphør, for de dødes evige frelse, for de smittede og dem som står dem nær, for helsearbeidere, og for politikere og dem som tar beslutninger om tiltak.<ref>[https://www.youtube.com/watch?v=2QjFAYgmvcI&t=168s KTO: ''Vénération de la Sainte Couronne d'épines à Notre-Dame de Paris''], lenke sett 10. april 2020</ref>

===Andre relikviedeler===
Foruten Pariser-delen og Vatikan-delen er det flere andre mindre deler, særlig enkelt-torner, er spredt om i kirker særlig i Vest-Europa.<ref>{{Kilde www|url=http://www.geocities.com/Athens/Olympus/9587/gazeteer.html|tittel=A Gazetteer of Relics and Miraculous Images|besøksdato=|forfattere=|dato=|verk=www.webcitation.org|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2009-10-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091020010800/http://geocities.com/Athens/Olympus/9587/gazeteer.html|url-status=yes}}</ref>

*Belgia: I sognekirken i [[Wevelgem]] og i St. Mikaelskirken i [[Gent]] 
*Tsjekkia: i [[St. Vitus-katedralen (Praha)|St. Vituskatedralen]] i [[Praha]]
*Tyskland: I [[Trier domkirke|katedralen i Trier]], i [[Köln]] og i [[Elchingen]].
*Italia: [[Roma]]: I ''Santa Croce in Gerusalemme'' og i ''Santa Prassede''; i [[Pisa]] i ''Chiesa di Santa Chiara'', i [[Napoli]] i ''Santa Maria Incoronata'', i domkirken i [[Ariano Irpino]].
*Spania: Katedralene i [[Oviedo]] og [[Barcelona]], i [[Sevilla]] i ''Iglesia de la Anunciación'' (Hermandad del Valle).
*Storbritannia: i [[British Museum]], i [[Stanbrook Abbey]] i [[Worcester]], og i [[Stonyhurst College]] i [[Lancashire]].
*USA: ''St. Anthony's Chapel'' i [[Pittsburgh]].
*Ukraina: [[Odesa]] i Den hl. profet Elias' kloster.

Også til Norge kan det ha kommet små biter fra tornekronen:

* I 1274 fikk [[Magnus Lagabøte]] en del av det som skulle være Kristi tornekrone fra franske [[kong Filip III av Frankrike|kong Filip III]]. Relikvien var satt inn i en gjennomsiktig krystall en kunstferdig utført sølvengel holdt med begge hender. Den ble oppbevart i Bergen.
*  I 1303 fikk [[Håkon V Magnusson]] en tagg av Kristi tornekrone fra [[kong Filip IV av Frankrike]]. Tornekronetaggen var antakelig den mest påkostede av relikviegjenstander i Norge hva utstyrsramme angår. Den var satt inn i en gullkrone med edelsteiner og ble holdt av to forgylte engler i sølv. Gaven ble hentet i Frankrike av norske sendemenn. Den ble deponert i Mariakirken i Oslo.<ref>[https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/det-800-ar-gamle-korset-baerer-pa-en-stor-hemmelighet-1.14511324| Reidar Astås (2011): ''Kristusrelikvier i norske middelalderkirker] Se lenke nede i artikkelen. Lest 21. oktober 2020</ref>