Redigerer Kristendemokrati (avsnitt)

==Historie==
Kristendemokrati som begrep, ''démocratie chrétienne'', ble først brukt i 1791 av [[Antoine-Adrien Lamourette]], som var valgt til konstitusjonell biskop i [[Lyon]]. Hans begrep innebar en idé om en demokratisk kirke uten hierarkiske strukturer.<ref name="KAS">[http://www.kas.de/wf/doc/kas_21408-1522-2-30.pdf?110620094737 CHRISTIAN DEMOCRACY:PRINCIPLES AND POLICY-MAKING]</ref> Fremveksten av nasjonalstater i [[Europa]] som opponerte mot monarki og religion fikk prester som Robert Lamennals og [[Wilhelm Emmanuel von Ketteler]] til å kjempe mot [[absolutisme]] og sentralisert makt. Den industrielle revolusjonen, voksende liberalisme og en sterkere middelklasse førte til at kristne politiske partier ble formet på 1870-tallet.<ref name="KAS" />

I 1874 skrev [[Pave Pius IX]] et dekre som forbød kristne i [[Italia]] å drive politisk aktivitet, noe som skapte strid mellom lekfolket og [[den katolske kirke]]. I [[vesteuropa]] vokste organisasjoner av lekfolk likevel frem, og i det tyske riket fikk "Deutsche Zentrumspartei" 30% av stemmene i 1874. I 1891 ugav [[Pave Leo XIII]] encyklikaen ''[[Rerum Novarum]]'' som ikke fordømte [[liberalisme]] og utfordret stater til å ha en [[sosialpolitikk]]. Studieringer ble laget i mange land for å lage politiske konsepter basert på pavens skriv som bl.a. lanserte prinsippet om [[subsidiaritet]].<ref name="KAS" /> I 1901 kom et nytt skriv som forkastet kristendemokrati som politisk bevegelse, og den kristendemokratiske bevegelse ble omtalt som en sosialistisk trussel.<ref name="KAS" />

Etter første verdenskrig opphevet Pave [[Benedikt XV]] dekreet fra Pius IX og det kristendemokratiske "Partito Popolare Italiano" ble stiftet i [[Italia]]. I 1926 ble partiet oppløst av Mussolini.<ref>[https://books.google.no/books?id=L_U6DQAAQBAJ&pg=PA103&lpg=PA103&dq=PPI+mussolini+november+1926&source=bl&ots=QtbEZDsBpb&sig=vl72LOTQOohc7XQRTbaT7JKdPdc&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=PPI%20mussolini%20november%201926&f=false The Vatican and Mussolini's Italy], Lucia Ceci</ref> I [[Tyskland]] var motstanden mot "voldelig motstand mot konstitusjonelle strukturer" <ref name="KAS" /> viktig, men i 1933 argumenterte ledelsen i partiet for å stemme for [[nasjonalsosialistenes fullmaktslov]] i frykt for hva som ellers ville skje, noe som skapte stor intern uro, men der mindretallet bøyde seg og støttet loven. 5. juli ble partiet oppløst og [[det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti]] ble det eneste lovlige partiet i Tyskland. Samme år, 4. september, grunnleges [[Kristelig Folkeparti]] i Norge som et [[protestantisk]] kristendemokratisk parti. Årsaken var særlig den misnøye som man i kristelige kretser følte når det gjaldt [[Venstre]], som de kristne tradisjonelt hadde stemt på.<ref>https://snl.no/Kristelig_Folkeparti</ref>

Etter andre verdenskrig oppstod, eller gjenoppstod kristendemokratiske partier i hele Europa. I Øst-Europa ble partiene satt under sterkt press fra kommunistiske ledere, og i [[Øst-Tyskland]] inngikk CDU en "frivillig" avtale med kommunistpartiet og ble en del av den demokratiske blokken av partier. I Vest-Europa ble kristendemokratiet en motvekt til liberalismen, som kristendemokrater hevedt ofret fellesskapet til fordel for individet, og til sosialisme og sosialdemokrati som gjorde det motsatte.

I [[Latin-Amerika]] fikk [[Chile]] et kristendemokarisk parti, ''Falange Nacional'', i 1938, da med fokus på sosiale forhold for de fattige. I 1957 ble dette partiet til det kristendemokratiske partiet i Chile (PDC) og i 1964 ble [[Eduardo Frei Montalva|Eduardo Frei]] latinamerikas første kristendemokratiske president. På 50- og 60-tallet fikk mange land i latinamerika kristendemokratiske partier, men mange av disse møtte motstand både fra konservative og militante krefter som anså dem som sosial-romantiske og venstrevridde, og fra venstresiden som kritiserte manglende vilje til revolusjonære tanker og for å samarbeide med udemokratiske eliter.<ref name="KAS" />

I nyere tid har muslimske partier bl.a. i [[Tyrkia]] nærmet seg den kristendemokratiske tradisjonen, og den internasjonale "Christian Democrat International" for kristendemokratiske partier byttet i 1999 navn til "[[Centrist Democrat International]]".<ref>http://idc-cdi.com/en/history/</ref> Kristendemokratiets syn på frivillighet har bidratt til å skape fagforeninger som ikke har et sosialistisk utgangspunkt, og motstand mot sekularisme har ført til at skoler, sykehus og sosiale forsikringsselskaper drevet av kirker eller frivillige i mange land har fått støtte via staten.<ref name="KAS" />