Redigerer Kristelig sosialisme (avsnitt)

== Tyskland og Østerrike ==
=== 1800- og 1900-tallet ===
Begrepet kristelig sosialisme (tysk: Christlicher Sozialismus) ble tatt i bruk allerede i 1848. [[Franz Joseph von Buß]] og [[Johann S. Drey]] ønsket å etablere en samfunnsordning basert på moral.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Christlicher Sozialismus, Geschichte der CDU, Konrad-Adenauer-Stiftung|avis=Konrad-Adenauer-Stiftung|url=http://www.kas.de/wf/de/71.9154/|besøksdato=2018-02-01|språk=de|arkiv-dato=2018-07-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180729230647/http://www.kas.de/wf/de/71.9154/|url-status=yes}}</ref> [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]] karakteriserte dette i sitt kommunistiske manifest, som [[Føydalisme|føydalistisk]] og [[Politisk reaksjon|reaksjonær]] sosialisme.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.marxists.org/norsk/marx-engels/1848/01/manifestet/mani3.htm|tittel=MIA - Karl Marx og Friedrich Engels: Det kommunistiske Manifest. Del 3|besøksdato=2018-02-02|fornavn=Karl Marx, Friedrich|etternavn=Engels|verk=www.marxists.org}}</ref>

Det kristelig sosialistiske konsept fikk også innpass i [[encyklika]]et [[Quadragesimo anno]] under [[Pius XI]] i 1931. Her finn man formulering av [[Subsidiaritetsprinsippet|subsidaritetsprinsippet]], forbindelsen med konkurranse, samvirke og kritikk av sosialismen.<ref name=":0" />

Konservative fagforeningspolitikere ([[Deutsche Zentrumspartei|Zentrum]]) brukte begrepet av partitaktiske grunner. De definerte den kristelige sosialisme som synonym med en kristelig sosialreform, grunnlagt på naturretten. Både statsøkonomi (Staatswirtschaft) og den rene markedsøkonomi ble forkastet. Derimot var privat eiendomsrett og privat initiativ ansett som motoren i samfunnsøkonomien. [[Heinrich Pesch]], [[Theodor Steinbüchel]] og [[Theodor Brauer]] var sentrale katolske sosialetikere. Jesuittene påberoper seg Pesch som grunnleggeren av solidaritetstanken i den katolske sosiallære.<ref>{{Kilde www|url=http://heinrich-pesch-haus.de/geschichte/|tittel=Geschichte|besøksdato=2018-02-04|språk=de-DE|verk=heinrich-pesch-haus.de}}</ref>

Protestanten [[Adolf Stoecker]] dannet sitt [[Christlich-Sozialen Partei (det tyske keiserrike)|Christlich-Sozialen Partei]] i 1878. Partiet ble gradvis mer opptatt "[[jødespørsmålet]]" og antisemittisme. [[Paul Tillich]] og [[Georg Wünsch]] ([[Bund der religiösen Sozialisten]]) regnes som kristensosialister på den protestantiske siden.<ref name=":0" />

=== Etter 1945 ===
Etter andre verdenskrig konkurrerte CDU og SPD om å bruke uttrykket sosialisme om sine partiprogrammer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/sprache-und-politik/42710/wortinhalt|tittel=Das Problem des Wortinhalts {{!}} bpb|besøksdato=2018-02-08|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref>

CDUs såkalte [[Kölner Leitsätze]] fra 1945 og [[Ahlenprogram]] fra 1947, det siste oppkalt etter byen [[Ahlen]] der det ble laget, regnes som kristelig sosialistiske. Konrad Adenauer beholdt de kristeligsosialistiske formuleringene lenge nok til at han fikk de kristne arbeiderne med i det nye CDU, stiftet 1950.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/politik/grundfragen/parteien-in-deutschland/cdu/42064/programmatik|tittel=Die Programmatik der CDU {{!}} Parteien in Deutschland {{!}} bpb|besøksdato=2018-02-08|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref> I årene som fulgte tok CDU avstand fra sosialismebegrepet,  da dette ble knyttet til DDR og den statssosialisme som hersket der. Slagordet ble i stedet ''Frihet istedenfor sosialisme (Freiheit statt Sozialismus)''.

I Østerrike har [[Arbeitsgemeinschaft für Christentum und Sozialismus]] etter 1945 brakt den kristne sosialismen videre i kombinasjon med sosialdemokratiet. Drivkrefter i dette arbeidet var blant andre [[Bruno Kreisky]] og kardinal [[Franz König]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.acus.at/|tittel=Acus.at|besøksdato=2018-02-02|verk=www.acus.at}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.acus.at/historisches.html|tittel=Acus - Historisches|besøksdato=2018-02-02|verk=www.acus.at}}</ref>