Redigerer Krigsskolen (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Den Gamle Krigsskole.JPG|thumb|Den gamle Krigsskole fra [[1802]], i Tollbugata 10 i Oslo sentrum.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/ostlandet/tollbodgaten-10/|tittel=Tollbodgaten 10|besøksdato=2021-04-01|språk=no|verk=www.forsvarsbygg.no}}</ref>]]
[[Fil:Uniformer for landkadettkorpset godkjent av Christian Frederik i 1814.tif|thumb|Uniformer for landkadettkorpset godkjent av Christian Frederik 15. juni 1814]]
Skolen ble stiftet 6. desember [[1750]] som ''Den Frie Mathematiske Skole i Christiania''. Den het fra 1798 ''Det norske militaire Institut'', fra 1804 ''Det Kongelige Norske Land Cadet Corps'', og fra 1820 ''Den Kongelige Norske Krigsskole''. 

Skolen holdt først til i leide lokaler, men kjøpte i 1752 [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 9, i samme kvartal som bygningen i Tollbugata 10 som den overtok i 1802<ref name=":0" />. I fasaden ble innmurt en medaljong av huggen stein med [[Frederik V]]s kronede speilmonogram og årstallet 1753. Steinen er flyttet til Krigsskolens mur mot [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]]. I 1798 kjøpte skolen den store hagen midt i kvartelet til «Lege- og Exercerplads» for å sikre at «den physiske Dannelse ikke tabes af Sigte». Med base i Krigsskolen kom ''Norges Militære Opmaaling'' i gang i 1773, fikk snart tilhold i en bygning på [[Akershus festning]], og ble senere til [[Norges Geografiske Oppmåling]] og [[Statens kartverk]].<ref>Roede, Lars (2019). «En nasjonal skatt i spill». ''Fortidsvern'' nr. 3, s. 60–61.</ref>  

Skolens oppgave var å utdanne offiserer til den norske hær, og Landkadettkorpset, som skolen het i 1804, ble  utskilt som et eget korps innen hæren. Elevene fikk fra 1805 av en femårig utdannelse fordelt på fem ettårige klasser. De fleste kadettene ble innskrevet via sine regimenter, og flertallet var offisersønner. I perioden 1760-1819 utgjorde disse 62 %, mens 22 % var sønner av sivile embetsmenn. Skolen skulle gi innsikt i militær teknologi, allmenndannelse i boklige, estetiske og kroppsøvende disipliner og militær oppdragelse innen eksersis, taktikk, strategi, organisasjon og logistikk. 

Elevene kunne tas opp når de var mellom 12 og 18 år, men i noen tilfeller ble også yngre elever tatt inn. Etter hvert økte antallet kadetter fra 70 i 1804 til 135 i 1814. I 1814 godkjente [[Christian Frederik]] nye uniformer.<ref>{{Kilde bok|tittel = 1814 - offisielt og i kulissene|etternavn = Riksarkivaren|fornavn = |utgiver = Riksarkivaren|år = 2014|isbn = 978-82-548-0125-3|utgivelsessted = Oslo|sider = 66|kapittel = }}</ref>

I 1814 var [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmannen]] oberst [[Diderich Hegermann]] sjef for Krigsskolen, og som sjef for skolens Landkadettkorps ledet han 9. august 1814 denne styrken i forsvaret av [[Langnes skanse]] i [[Indre Østfold]], en av de få vellykkede norske operasjoner i [[Den svensk-norske krigen (1814)|krigen med Sverige]].

Krigsskolen deltok under sin sjef, major Bryhn, i felttoget i 1940 ved [[trefningen på Midtskogen]] og på [[Espa]]. Under andre verdenskrig ble det opprettet en krigsskole i Storbritannia i oktober 1942.<ref name="BS">Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982</ref> I 1970 flyttet Krigsskolen fra lokalene i Tollbugata 10 til nye fasiliteter i Linderud leir.<ref name=":0" /> Lokalene i Tollbugata 10 benyttes imidlertid fremdeles av Krigsskolen til enkelte undervisnings- og representasjonsformål.

Fra 1984 til 1995 var det også krigsskoleutdanning ved Gimlemoen i Kristiansand.  I denne perioden ble de to krigsskolene omtalt som henholdsvis Krigsskolen Linderud (KSL) og [[Gimlemoen|Krigsskolen Gimlemoen (KSG)]].

Krigsskolen er den største av [[Forsvaret|Forsvarets]] tre krigsskoler. De andre to er [[Sjøkrigsskolen]] ([[Sjøforsvaret]]) og [[Luftkrigsskolen]] ([[Luftforsvaret]]). Krigsskolen er et av verdens eldste militærakademier som har vært i kontinuerlig drift.