Redigerer Krigsskip i hellenistisk tid (avsnitt)

===Åresystem===
[[Fil:Trireme cut-fr.svg|thumb|right|250px|Beskrivelse av roeres posisjon i tre forskjellige nivåer (fra topp: ''thranitai'', ''zygitai'' og ''thalamitai'') i en gresk trirem]]
[[Fil:Penteres.png|thumb|right|250px|1800-tallets tolkning av åresystemet på quinqueremen, med fem nivåer av årer]]
Med fragmentariske og selektive litterære bevis sammen med manglende avbildninger i ettertiden er kunnskap om konstruksjon og utseendet på disse hellenistiske skipene utenom triremen meget uklart og vagt. Middelalderske historikere hadde latt seg forledes av vitenen om at triremen hadde tre rekker med årer (''trikrotos naus'') til å konkludere med den logikk med at utformingen av de nyere skipene som «firere», «femmere» f.eks betyr antallet på rekker med årer. En quadrirem ville ha fire rekker med årer mens quinqueremen skulle ha fem rekker. Men videre opplysninger om større skip betegnet som «seksere», «syvere», «åttere», «niere» og «tiere», gjorde denne logiske antakelsen usannsynlige. Således under [[renessanse]]n og frem til 1800-tallet trodde man deretter at åresystemet på triremen og dens etterkommere var lik det samtidige åresystemet på [[galei]]er, det såkalte «''alla sensile''» åresystemet, der flere årer ble rodd med en roer hver fra samme nivå. Nyere teorier og bedre undersøkelser fulgt raskt i det tjuende århundret til den konklusjonen om at antikkens krigsskip ble rodd på ulike nivåer med tre rekker med årer som den maksimale praktiske grensen. Dermed hadde man sluttet seg til den konklusjonen om at høyere tall i klassifiseringssystemet på krigsskipene referert til antallet roere per vertikale seksjon med tre nivå.

Den vanligste teorien om arrangementet av roerne i de nye skipstyper er ved bruk av doble banker, dvs. quadriremen ble videreutviklet fra en [[birem]] (krigsskip med to nivåer av årer) ved å plassere to roere på hver åre. Quinqueremen kunne ha to roere på de to øverste nivåer, og senere hexeresen ved å plassere to roere på hvert nivå (fra topp: ''thranitai'', ''zygitai'' og ''thalamitai'' ifølge gresk terminologi). Andre tolkninger av den meste benyttede skipstypen quinqueremen inkluderer ett arrangement på årer videreutviklet fra biremen med tre og to roere på hvert nivå, eller et arrangement på kun ett nivå med fem roere for hver åre. Teorien om doble banker på de øverste nivåer støttes av opplysninger om at skroget på en quinquerem synes å ha vært av den samme bredden som triremen (ca. 16 fot, eller 5,3 m) siden begge typer delte det samme skuret. Dette beviste teorien om at triremen var videreutviklet inn i de nyere skipstyper.

Årsakene bak utviklingen av de store «polyremer» er ikke presist kjent, men det har blitt argumentert om at dette skyldes mangel på faglært arbeidskraft for bruk av triremen som et effektivt vedderfartøy bygd for å vedde andre skip. En veltrente og samordnet besetning av roere trent for effektiv benyttelse av åredrift under kompliserte taktikk var en nødvendighet under de mange sjøslagene, få stater utenom [[Athen]] hadde de nødvendige midler og en sosial struktur som gjorde det mulig å ruste ut et stort antall åredrevede krigsskip. Det nye åresystemet med flere roere gjorde det mulig å få færre erfarne roere som satt ytterst ut og flere mindre trent roere. Den erfarne roeren fikk en ledelsesrolle for de andre roere på det samme nivået og dermed bestemte takten på åretak. Frie menn gjennom hele antikkens tidsregning var foretrukket fremfor alt annet, men bruk av mindre trent personell var blitt en naturlig del av antikkens sjøkrig.

Det økte antallet roere kreves et bredere skrog, som på den ene side redusert skipenes fart, men på den andre siden tilbys flere andre fordeler. Beskyttelsen på skrogene mot ramming ble bedre med en vekst i størrelse med større bæreevne enn tidligere, dette ledet til bruk av tyngre skip for vellykkede angrep. Den minste angrepsfarten på 10 knop for å kunne vedde et fiendtlige skip med de nyere skipstyper ledet til en endring på taktikker under sjøslag, istedenfor veddertaktikk ble entringstaktikken med et større antall stridsmenn tatt i bruk i større grad enn tidligere. Bruk av krigsskip som plattformer for artilleri som katapulter og styrker med større bruk av prosjektiler som pil og stein var også blitt mulig. Det har blitt foreslått av Lionel Casson om at de romerske quinqueremer under [[slaget ved Ecnomus]] i det tredje århundret f.Kr var av monoreme design med et nivå og fem roere per åre. En slik konstruksjon skulle være i stand til ha 120 [[Romersk legion|legionærer]] ombord under det samme sjøslaget.