Redigerer Krigføring i oldtiden (avsnitt)

=== Infanteri ===
[[Fil:Phalanx.png|thumb|400 px|right|[[Falanks]], en militær formasjon.]]
Stridsvognene krevde flatt terreng, og var så godt som ubrukelige i det ulendte terrenget på den nordlige kysten av [[Middelhavet]], i [[Armenia]], [[Hellas]], [[Anatolia]] og [[Italia]]. [[Antikkens Hellas|Grekerne]] var dermed tvunget til å stole på [[infanteri]]taktikker. I motsetning til det isolerte Egypt, ble Hellas jevnlig herjet av eksterne makter. Det ulendte terrenget gjorde også enhet usannsynlig, noe som førte til konstante lokale konflikter mellom [[polis|bystater]]. I dette høytrykksområdet utviklet våpenene og taktikkene seg raskt. [[Falanks]]formen ble skapt hvor en solid mur av menn kunne være langt mer ødeleggende i sin enhet enn som individer. Grekerne brukte lengre spyd enn det som hadde blitt sett før og mer beskyttelse enn andre. Da de ble konfrontert med infanteritaktikkene til [[det persiske riket|perserne]] i [[perserkrigene]], seiret grekerne til tross for at de var tallmessig underlegne. Men da [[romerriket|romerne]] konfronterte [[makedoner]]ne, tillot den taktiske fleksibiliteten til de romerske [[romersk legion|legionærene]] angrep på flankene og førte til nederlaget for den tradisjonelle falanksen. Falanksen hadde dominert gresk krigføring, men var til slutt for lite fleksibel til å beseire mer mobile motstandere.
[[Fil:Legionista 1.jpg|thumb|left|Rekonstruksjon av en [[romersk legion]]ær]]
I Midtøsten som da var dominert av Persia, hadde stridsvognene blitt ubetydelige. Hestens evolusjon hadde fortsatt og de var nå sterke nok til lett å kunne bære en fullt bevæpnet mann. Dermed ble bueskytterne i stridsvogner erstattet med ridende bueskyttere og ryttere med spyd.

Denne utviklingen viste seg å være en alvorlig ulempe for folkene i de bosatte lavlandene. I en ren infanterikonflikt ville de store mannskapene til jordbruksregionene seire. Infrastrukturen og treningen for krigføring med stridsvogner var også kun tilgjengelig i byene. Enslige ryttere var langt mer på hjemmebane i stepperegionen enn i jordbruksregionen. Da sterkere hester og teknologier som [[Sal (hest)|salen]] ble utbredt, ble de raskt adoptert av [[nomade]]r som levde i områder hvor jordbruk var umulig, men der livsoppholdet ble muliggjort gjennom nomadisk oppdrett av [[husdyr]]. Disse nomadene brukte mye av sitt liv på hesteryggen og var langt mer effektive i å bruke dyrene i krigføring. I mange århundrer var statene i [[Europa]], [[Midtøsten]], [[Kina]] og [[Sør-Asia]] truet av ryttere fra de [[Eurasia|eurasiske]] [[steppe]]ne.