Redigerer Krigen mot Erik XIV (avsnitt)

==Bryllupet==
Riksrådet måtte gi fra seg statsledelsen etter at Erik XIV igjen var blitt bedre, men ikke før [[Daniel Rantzau]] hadde ydmyket svenskene gjennom sitt [[vinterfelttoget]] vinteren 1567-1568 der veien til Stockholm ble sprengt åpen i januar 1568. Bare mangel på forsterkninger hindret Rantzau fra å fortsette. Om våren ble Jöran Persson satt fri og kanselliet gjenopptok sin tidligere rolle. Samtidig ble det svenske aristokratiet tildelt et annet slag, for Erik XIV lot det ble kjent at hans hemmelige ekteskapet med [[Karin Månsdotter]] som var hans elskerinne, skulle bekreftes med en offentlig bryllupsseremoni.

Karin Månsdotter hadde vært kongens elskerinne før [[Sturemordene]] – fra nyttår 1565 da hun var fjorten år gammel. Hun hjalp til med å pleie den utmattede og forvirrede kongen og det førte til at et hemmelig ekteskap ble inngått den 13. juli 1567 mellom de to, noe som vakte voldsom oppmerksomhet. Et ekteskap mellom personer fra to så forskjellige stender var skandaløst etter datidens allmenne oppfatning. Bedre ble det ikke av at Erik XIV ikke hadde lagt fram sitt giftermål for Riksdagen som forventet verken før eller etter at det var inngått. De stolte hertugene var som det meste av aristokratiet motstandere av ekteskapet.

I slutten av juni var hertugene til stede ved arveprins Gustavs dåp i Storkyrkan i Stockholm. Dåpen ble feiret stort, men hertugenes fravær fra bryllupet 5. juli 1568 var blitt lagt merke til av kongen da bruden ble ført frem til alteret under bryllupsseremonien. Bryllupet ble ganske spesielt fordi brudparet hadde barn fra før, noe som var helt uhørt den gang, i og med at barna var ved alteret til offentlig beskuelse.

Ikke lenge etter bryllupsfeiringen var over fikk Erik XIV nyheten om at hanshertugbrødre, Johan og Karl, hadde gjort opprør sammen med deler av høyadelen.