Redigerer Kraft (avsnitt)

=== Filosofene i antikken  ===
[[Fil:Aristoteles Louvre2.jpg|mini|[[Aristoteles]] er berømt for sin beskrivelse av kraft som noe som fører et objekt til å gjennomgå «unaturlig bevegelse».{{byline|Eric Gaba}}]]

Filosofer i [[antikken]], inkludert [[Aristoteles]] og [[Arkimedes]], anvendte begrepet kraft i studiet av [[Statikk|stasjonære]] og [[Dynamikk (mekanikk)|bevegelige]] gjenstander. Imidlertid hadde de grunnleggende feil i sin forståelsen av fenomenet. Delvis skyldes dette ufullstendig forståelse [[friksjon]], som ikke alltid er en åpenbar kraft, og dermed utilstrekkelig syn på årsaken til naturlige bevegelser.<ref name="Archimedes">{{kilde bok
| forfatter=Heath, T.L. 
| url=https://archive.org/details/worksofarchimede029517mbp 
| tittel=''The Works of Archimedes'' (1897). The unabridged work in PDF form (19&nbsp;MB)}}</ref>

Siden antikken har begrepet kraft blitt anerkjent som en integrert funksjon av hvert av de såkalte ''[[Enkel maskin|enkle maskiner]]'', som består av blant annet [[skråplan]]et, [[skrue]]n, [[kile]]n [[vektstang]]en, [[hjul]]et med [[aksling]] og [[trinse]]n . Analyse av egenskapene til krefter kulminerte til slutt i arbeidet til [[Arkimedes]]. Spesielt er han kjent for sin behandling av [[oppdrift]]skraften som oppstår i [[væske]]r.<ref name="Archimedes"/>

[[Aristoteles]] ga en [[filosofisk]] drøfting av begrepet om en kraft som en integrert del av sin aristoteliske kosmologi. I Aristoteles syn er den jordiske sfære bestående av fire [[elementene|elementer]] som kommer til hvile på forskjellige «naturlige steder» deri. Aristoteles mente at ubevegelige gjenstander på jorda hovedsakelig består av elementene jord og vann, og for å være i sin naturlige plass vil de være på bakken, hvor de vil holde seg hvis de blir overlatt alene. Han skilte mellom medfødt tendens til objekter til å finne sin «naturlige plass» (for eksempel for tunge legemer til å falle), noe som førte til «naturlig bevegelse», i motsetning til «unaturlig-» eller «tvungen bevegelse», som krevde kontinuerlig anvendelse av en kraft.<ref>{{cite book|last=Lang|first=Helen S.|title=The order of nature in Aristotle's physics : place and the elements|year=1998|publisher=Cambridge Univ. Press|location=Cambridge|isbn=9780521624534|edition=1. publ.}}</ref> Denne teorien var basert på den daglige opplevelsen av hvordan objektene beveger seg, som for eksempel den konstante anvendelsen av en kraft som er nødvendig for å holde en vogn i bevegelse. Men teorien hadde konseptuelle vanskeligheter med å forklare virkemåten til [[prosjektil]]er, for eksempel bevegelsen til en pil. Stedet hvor bueskytter setter prosjektilet i beveger var ved starten av banen, og mens prosjektilet seilte gjennom luften, kan det ikke observeres noen påvirkning som får den til å fare gjennom luften. Aristoteles var klar over dette problemet og foreslo at luften som fortrenges gjennom prosjektilets bane også bærer det til sitt mål. Denne forklaringen krever generelt at et ''kontinuum'' som luft er tilstede for enhver endring av plasseringen av et legeme.<ref name="Hetherington">{{cite book |first=Norriss S. |last=Hetherington |title=Cosmology: Historical, Literary, Philosophical, Religious, and Scientific Perspectives |page=100 |publisher= Garland Reference Library of the Humanities |year=1993 |isbn=0-8153-1085-4}}</ref>

Aristotelisk fysikk begynte å utsettes for kritikk i [[middelalderen]], først med [[John Philoponus]] i på 600-tallet.<ref>{{Kilde www | forfatter= Wildberg, Christian | url= https://plato.stanford.edu/entries/philoponus/ | tittel= John Philoponus | besøksdato= | utgiver= The Stanford Encyclopedia of Philosophy | arkiv_url= | dato = 11. mars 2003}}</ref>