Redigerer Kosovokrigen (avsnitt)

===Dayton-avtalen===
{{utdypende|Bosnia-krigen|Daytonavtalen}}
Kosovo var ikke et tema under [[Daytonavtalen|Dayton-forhandlingene]] i 1995 noe som var et stort politisk nederlag for Rugova. Fraværet av voldelig konflikt i Kosovo i 1995 gjorde at situasjonen der ikke ble ansett som akutt. Dayton bidro til radikalisering av kosovoalbanerne.<ref name="Herring" /><ref name="Caplan" /> Resten av verden var ikke særlig oppmerksom på at Dayton var et stort sjokk for kosovoalbanere: Fordi Kosovo bare var en provins i Jugoslavia og ikke en republikk, skulle Kosovo fortsatt være en del av Serbia eller rest-Jugoslavia. EU anerkjente Den føderale republikken Jugoslavia bestående av Serbia, inkludert Kosovo, og Montenegro. I Kosovo begynte en del kosovoalbanske politikere argumentere for at Rugova burde øke presset mot Beograd for eksempel ved å arrangere demonstrasjoner, og til manges skuffelse gjorde Rugova ingenting.<ref name="Judah" /> Mange kosovoalbanere mistet etter hvert troen på Rugovas tålmodige, ikke-voldelige linje.<ref name="Caplan" /> [[UÇK]] begynte som den militære grenen av det venstreradikale partiet LPK og fungerte lenge som en paraplyorganisasjon på grunn av sterk fraksjonering. Dayton-forhandlingen var i regi av USA ved diplomaten [[Richard Holbrooke]]. General Wesley Clark var også en nøkkelperson på amerikanske side i Dayton.<ref name="EideEB" /><ref name="Bass" />

Ifølge [[Espen Barth Eide]] var én tolkning av Dayton at politisk fasthet kombinert med flyangrep var avgjørende for at Bosnia-serberne ga etter. Eide mener at bildet er mer sammensatt særlig ved at Holbrooke fikk aksept i Washington for en løsning basert krigens realiteter. Før Dayton hadde kroatiske styrker gjenvunnet områder i Kroatia og den kroatisk-bosniakiske alliansen på offensiven på bakken i Bosnia. De serbiske styrkene i Bosnia forsøkte å konsolidere sine posisjoner noe som blant annet ble fulgt av [[Srebrenica-massakren]]. Ifølge Eide var Dayton et godt tilbud til Bosnia-serberne i denne trengte situasjonen, NATOs flyangrep bidro ytterligere. Kosovoalbansk politikk på 1990-tallet var hele tiden basert på hvordan det var forventet at det internasjonale samfunnet ville reagere. UÇK mente at Dayton viste at man måtte gripe til våpen for å bli hørt internasjonalt.<ref name="EideEB" /><ref name="Bass">Bass, W. (1998). The triage of Dayton. ''Foreign Affairs'', Vol. 77, No. 5, 95-108.</ref> [[Veton Surroi]], redaktør for ''[[Koha Ditore]]'', uttalte på bakgrunn av Dayton at «etniske territorier har legitimitet» og «internasjonal oppmerksomhet kan bare oppnås ved krig».<ref name="Caplan" />
[[Fil:UCK_KLA.svg|thumb|UÇK også kjent som Kosovo Liberation Army innledet i 1997 væpnede angrep på serbisk politi i Kosovo og ble i 1998 den dominerende aktøren på kosovoalbanske side.]]

USAs FN-ambassadør, [[Madeleine Albright]] (senere [[USAs utenriksminister]]), erklærte i november 1996 at Jugoslavia ville ikke få sete i FN før Kosovo-spørsmålet var løst og samarbeidet fullt ut med krigsforbrytertribunalet i Haag.<ref name="Noctiummes" />

Spenningene som tiltok i Kosovo etter Dayton-avtalen ble ikke fulgt opp av det internasjonale samfunnet.<ref name="Troebst">{{Kilde artikkel|tittel=Chronologie einer gescheiterten Prävention: Vom Konflikt zum Krieg im Kosovo, 1989-1999|publikasjon=Osteuropa|url=https://www.jstor.org/stable/44920665|dato=1999|fornavn=Stefan|etternavn=Troebst|serie=8|bind=49|sider=777–795|issn=0030-6428|besøksdato=2023-06-10}}</ref>