Redigerer Korskirken (Bergen) (avsnitt)

==Sognegrenser==
Korskirken var trolig menighetskirke eller en av byens fire-seks hovedkirker fra 1100-tallet av.<ref name="Helle1995" /> Biskop [[Audfinn Sigurdsson|Audfinn]] stadfestet i 1320 at alle som bodde på Stranden sognet til Korskirken, mens skomakerne ved Lille Øvregate og Vågsbunnen (det vil si bebyggelsen rundt Korskirken) sognet til Mikaelskirken og Hallvardskirken.{{Sfn|Liden|1990|s=15}} I Vågsbunnen bodde norske og tyske om hverandre gjennom middelalderen og Korskirken var i sognekirke for de norske mens de tyske håndverkerne særlig brukte Hallvardskirken inntil 1559 da håndverkslauget ble oppløst. Ved [[reformasjonen]] ble Olavskirken domkirke og fikk Strandsiden og området sør for Vågsbunnen som sogn; mens Korskirken fikk området sør for Bryggen samt garnisonen på Bergenhus som sogn. Fra 1750 fikk Korskirken såkalt landsogn i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] (tidligere under Åsane anneks til [[Hamre prestegjeld]]). I 1874 mistet Korskirken sitt landsogn da Sandviken prestegjeld ble opprettet.{{Sfn|Liden|1990|s=23}} Korskirken menighet omfattet østsiden av Bergen, fra [[Domkirkegaten (Bergen)|Domkirkegaten]] og [[Vågsallmenningen]] til og med [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]]. Mens den tyske [[Mariakirken i Bergen|St. Maria menighet]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] omfattet hele [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], ble tyskere som hadde etablert seg som bergenske kjøpmenn, opptatt i Korskirken menighet. Dette skapte spenninger mellom Korskirken og Mariakirken.<ref> Gottfried Heinrich: ''Gloger - en tysk orgelbygger i Norge'' (s. 21), Det norske orgelselskap</ref>