Redigerer Kontrollert fylling (avsnitt)

== Avvikling ==
Metoden var arealkrevende og dermed vanskelig å bruke i byer med befolkningsvekst, med mindre og mindre arealer tilgjengelig. For Oslos del var arealmangel en av grunnene til avviklingen. Kombinert med at avfallet fikk større andel plast, papp og pair og industriavfall som egnet seg dårlig i fyllinger. Disse materialene brytes sakte ned eller ikke i det hele tatt. Samtidig ble manuell arbeidskraft dyrere enn maskinell arbeidskraft. Dette gjorde at avfallet ikke ble pakket effektivt sammen, men fikk store mengder oksygen. Lokket med jord og sand ble på sin side pakket så hardt sammen at det ikke ble noen lufting, dermed startet en [[anaerob]] forråtnelse som igjen skaper [[Metan|metangass]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Fra Nattmann Til Renholdsverk|etternavn=Torstenson|fornavn=Inge|utgiver=ProArk AS|år=1997|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=160-162|kapittel=|sitat=}}</ref>

I Oslo ble disse fyllingene, på grunn av lettantennelig avfall, industriavfall, papp og papir, stadig utsatt for branner. Løsningen ble forbrenningsanlegget på [[Haraldrud gjenbruksstasjon|Haraldrud]], som med tiden fikk avansert rensing av utslippene.<ref name=":0" />

I Bergen gikk Renovasjonsverket over til det som blir kalt [[DANO-anlegget]]. Der ble avfallet kvernet og i stor utstrekning brukt som [[Kompostering|kompostjord]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422824|tittel=Renholdsverket|besøksdato=14.03.2018|forfattere=Gunnar Hagen Hartvedt og Norvall Skreien|dato=25.01.2001|forlag=Bergen byleksikon|sitat=}}</ref>