Redigerer Konstantius I Klorus (avsnitt)

=== Opphøyd til ''cæsar'' ===
[[Fil:Argenteus-Constantius I-antioch RIC 033a.jpg|300px|right|thumb|På motsatt side av denne mynten ([[argenteus]]) preget i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] under Konstantius Klorus, [[tetrarkiet]] ofrer for å feire en seier mot [[sarmatere]].]]
Ved 293 var Diocletian blitt oppmerksom på ambisjonene til hans medkeiser for hans nye svigersønn og tillot Maximianus å forfremme Konstantius til et nytt maktforedelingssystem som i dag er kjent som [[tetrarkiet]].<ref name="Southern145">Southern (2001), s. 145</ref> Diocletian delte inn administrasjonen av Romerriket i to halvdeler, en vestlige og en østlig. Hver del skulle bli styrt av en keiser, støttet av en [[Caesar (tittel)|''cæsar'']]. Tittelen som ''cæsar'' innebar at var utsett som nestkommanderende og med rett til å arve tronen straks den herskende ''augustus'' var død.

Ved [[Milano]] den 1. mars 293 ble Konstantius formelt utnevnt til Maximianus' ''cæsar''.<ref>Birley (2005), s. 382</ref> Han tok til seg navnene Flavius Valerius<ref name="Southern147" /> og ble gitt kommandoen over landområdene [[Gallia]], [[Romersk Britannia|Britannia]] og muligens også [[Hispania]]. Diocletian, den østlige keiser, utnevnte [[Galerius]] som sin ''cæsar'', antagelig for å opprettholde maktbalansen i det samlede riket.<ref name="Southern145" /> Det skjedde muligens den 21. mai 293 ved [[Plovdiv|Philippopolis]] (i dagens [[Bulgaria]]).<ref name="Potter288" /> Konstantius var mer senior av de to nye ''cæsar'', og på offisielle dokumenter hadde han alltid forrang og ble nevnt før Galerius.<ref name="Southern147" /> Konstantius' hovedstad var lokalisert i Augusta Treverorum ([[Trier]] i dagens [[Tyskland]]).

Konstantius' første oppgave som ''cæsar'' var å ta seg av den romerske usurpatoren [[Carausius]] som hadde erklært seg selv som keiser i Britannia og nordlige Gallia i 286.<ref name="Potter288" /> I slutten av 293 hadde Konstantius nedkjempet og beseiret styrkene til Carausius i Gallia, og erobret [[Boulogne-sur-Mer|Bononia]].<ref>Birley (2005), s. 385</ref> Det førte til at Carausius ble myrdet av sin ''rationalis'' (underoffiser) [[Allectus]] som tok og beholdt kommandoen over de britiske provinsene fram til sin død i [[296]].

Konstantius tilbrakte de neste to årene med å nøytralisere truslene fra [[frankerne]], som var alliert med Allectus,<ref name="Southern149">Southern (2001), s. 149</ref> da nordlige Gallia forble under kontroll av den britiske usurpatoren fram til minst 295.<ref>Birley (2005), s. 387</ref> Han kjempet også mot [[alamannerne]], oppnådde en del seire ved munningen av Rhinen i 295.<ref name="Jones227" /> Administrative affærer betydde at han gjorde minst en reise til [[Italia]] på denne tiden.<ref name="Southern149" /> Kun da han følte seg klar (og kun da Maximianus endelig kom og avlastet ham ved grensen langs Rhinen)<ref name="Southern150">Southern (2001), s. 150</ref> kunne han samle to invasjonsflåter med den hensikt å krysse [[Den engelske kanal]]. Den første flåten ble ledet av [[Julius Asclepiodotus]], hans langvarige prefekt av [[petorianergarden]], og som seilte ut fra munningen av [[Seine]]. Den andre flåten, ledet av Konstantius selv, ble igangsatt fra hans hovedkvarter i Bononia.<ref>Birley (2005), s. 388</ref> Flåten til Asclepiodotus gjorde landgang i nærheten av [[Isle of Wight]], og hans hær konfronterte styrkene til Allectus. Det førte til at Allectus ble beseiret og selv drept.<ref>[[Aurelius Victor]]: [http://www.thelatinlibrary.com/victor.caes.html#39 ''Liber de Caesaribus'', 39]</ref> Konstantius hadde i mellomtiden okkupert [[London]],<ref>Potter (2004), s. 292</ref> og berget således byen fra å bli angrepet av de frankiske leiesoldatene som nå herjet rundt i provinsen uten en betalende arbeidsgiver. Konstantius forfulgte dem og drepte dem alle.<ref name="Southern150" />

Konstantius ble værende i Britannia noen få måneder, erstattet de fleste av Allectus’ offiserer, og de britiske provinsene var antagelig på denne tiden inndelt i de samme trekkene til Diocletians andre administrative reformer i Romerriket.<ref>Birley (2005), s. 393</ref> Resultatet var at Øvre Britannia ble inndelt i [[Maxima Caesariensis]] og [[Britannia Prima]], mens [[Flavia Caesariensis]] og [[Britannia Secunda]] ble fordelt fra Nedre Britannia. Han restaurerte også [[Hadrians mur]] og dens festningsanlegg.<ref>Birley (2005), s. 405</ref>

Senere i 298 utkjempet Konstantius slaget ved Lingones (ved dagens [[Frankrike|franske]] by [[Langres]]) mot alamannerne. Han ble innestengt i byen, men ble avløst av hæren etter seks timer og beseiret fienden.<ref>Eutropius: ''Breviarum'' [http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans9.html#23 9.23]</ref> Han beseiret alamannerne på nytt ved Vindonissa (dagens [[sveits]]iske by [[Windisch]]),<ref>[http://www.unrv.com/military/battles-of-the-third-century.php «Battle of the Third Century AD»], ''UNRV History''</ref> dermed forsterket han forsvaret av grensen langs Rhinen. I 300 kjempet han mot [[frankerne]] ved Rhinen,<ref name="Southern152">Southern (2001), s. 152</ref> og som en del av sin samlede plan for å stive opp grensen, bosette han frankerne i de forlatte områdene av Gallia for å befolke på nytt de ødelagte, folketomme områdene.<ref>Birley (2005), s. 373</ref> Grensen langs Rhinen fortsatte i løpet av de neste tre årene å kreve Konstantius oppmerksomhet.<ref name="Southern152" />

I 303 ble Konstantius konfrontert med de keiserlige forordninger fastsatt av Diocletian som tok opp forfølgelsen av kristne. Kampanjen ble ivrig utført av Galerius, som merket seg at Konstantius var mer vennligsinnet innstilt til de kristne, og han vurderte det som en metode å fremme sin karriere hos den aldrende Diocletian. Av de fire i tetrarkiet var det Konstantius som gjorde den minste anstrengelsen i å gjennomføre bestemmelsene i sine provinser,<ref>Potter (2004), s. 339; Southern (2001), s. 168</ref> og begrenset til å slå overende en håndfull kirker.<ref name="DiMaio" />