Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Tidlige år ===
[[Fil:Medijana.jpg|thumb|Levningene av det overdådig residenspalasset i [[Mediana]], reist av Konstantius i nærheten av hans fødeby [[Niš|Naissus]]]]
Flavius Valerius Konstantinus, som han opprinnelig ble navngitt, ble født i byen [[Niš|Naissus]] i provinsen Dardania i [[Moesia]] ([[Balkan]]) den 27. februar<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 3, 39–42; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 17; Odahl, 15; Pohlsander, «Constantine I»; Southern, 169, 341.</ref> antagelig i nærheten av år [[272]].<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 3; Barnes, ''New Empire'', 39–42; Elliott, «Constantine's Conversion», 425–6; Elliott, «Eusebian Frauds», 163; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 17; Jones, 13–14; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 59; Odahl, 16; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 14; Rodgers, 238; Wright, 495, 507.</ref> Hans far var [[Konstantius I|Flavius Valerius Konstantius]], en innfødt av provinsen Dardania. Konstantius var tolerant og politisk dyktig.<ref>''Panegyrici Latini'' 8(5), 9(4); Lactantius, ''De Mortibus Persecutorum'' 8.7; Eusebius, ''Vita Constantini'' 1.13.3; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 13, 290.</ref> Konstantin tilbrakte antagelig liten tid med sin far.<ref>MacMullen, ''Constantine'', 21.</ref> Konstantius var en offiser i den romerske hæren, en del av keiser [[Aurelian]]s keiserlige livvakt. Konstantius avanserte gjennom rangene, og ble gjort til guvernør av Dalmatia av keiser Diocletian, en annen av Aurelians kamerater fra [[Illyria|Illyricum]], i 284 eller 285.<ref name="CTCR">Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 3; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 59–60; Odahl, 16–17.</ref> Konstantins mor var [[Helena (keiserinne)|Helena]], en kvinne fra [[Bitynia]] i [[Anatolia]] av lav sosial status.<ref>Drijvers, J.W. (1991): ''Helena Augusta: The Mother of Constantine the Great and the Legend of Her finding the True Cross'', Leiden, s. 9, 15–17.</ref> Det er uklart om hun var lovlig gift med Konstantius eller om hun var kun hans elskerinne.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 3; Barnes, ''New Empire'', 39–40; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 17; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 59, 83; Odahl, 16; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 14.</ref>

I Konstantins barndom var [[Romerriket]] delt i en østlig og vestlig del, og styrt som et tetrarki (= firemannsvelde), med en østlig og vestlig keiser som begge bar tittelen ''augustus''. Disse hadde hver sin underkeiser, kalt ''cæsar'', som kunne handle ganske uavhengig som hærleder, og etter hvert selv forfremmes til ''augustus''. Diokletian var keiser over den østlige delen og i juli 285 erklærte Diocletian en annen kollega fra Illyricum, Maximian, som sin medkeiser.<ref>[http://ancientrome.studypast.com/periods_of_roman_history/rome_imperial_period/constantine_the_great_1.html Constantine the Great] {{Wayback|url=http://ancientrome.studypast.com/periods_of_roman_history/rome_imperial_period/constantine_the_great_1.html |date=20090106205356 }}, AncientRome.StudyPast.com</ref> Hver keiser skulle ha sitt eget hoff, egne militære styrker og administrative fasiliteter, og hver av dem skulle herske med et adskilt pretorisk prefekt som overløytnant.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 8–14; Corcoran, «Before Constantine» (CC), 41–54; Odahl, 46–50; Treadgold, 14–15.</ref> Maximian hersket i vest fra sine hovedsteder i Mediolanum (dagens Milano i Italia) eller Augusta Treverorum (Trier i Tyskland), mens Diocletian hersket i øst, med hovedstad i Nicomedia (İzmit i Tyrkia). Delingen av Romerriket var kun pragmatisk; riket ble kalt for «udelelig» i den offisielle propagandaen,<ref>Bowman, 70; Potter, 283; Williams, 49, 65.</ref> og begge keiserne kunne bevege seg fritt gjennom hele riket.<ref>Potter, 283; Williams, 49, 65.</ref> I 288 henvendte Maximian seg til Konstantius og utnevnte ham til sin pretoriske prefekt i Gallia. Konstantius forlot Helena for å gifte seg med Maximians stedatter [[Flavia Maximiana Theodora|Theodora]] i 288 eller 289.<ref name="marriage">Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 3; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 20; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 59–60; Odahl, 47, 299; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 14.</ref>

Diocletian delte riktet på nytt i 293, utnevnte to ''cæsarer'' (juniorkeisere) til å styre over ytterligere underdivisjoner av Øst og Vest. Hver av dem ville være underordnet til deres respektive ''augustuser'' (seniorkeisere), men ville fungere med øverste autoritet i hans tildelte område. Dette systemet ble siden kalt for [[tetrarkiet]]. Diocletians første utnevnelse for posisjonen som ''cæsar'' var Konstantius; hans andre var Galerius, en innfødt av Felix Romuliana ([[Gamzigrad]]). I henhold til Lactantius var Galerius en brutal og dyrisk fyr. Selv om han delte [[romersk religion]] med [[aristokrati]]et i [[Roma]], han synes for dem som en fremmed figur, en halvveis [[barbar]].<ref>Lactantius, ''De Mortibus Persecutorum'' 7.1; Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 13, 290.</ref> Den 1. mars ble Konstantius forfremmet til posisjonen av ''cæsar'', og dro straks til Gallia for å bekjempe opprørerne Carausius og Allectus.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 3, 8; Corcoran, «Before Constantine» (CC), 40–41; Elliott, ''Christianity of Constantine'', 20; Odahl, 46–47; Pohlsander, ''Emperor Constantine'', 8–9, 14; Treadgold, 17.</ref> Til tross for [[meritokrati]]ske overtoner beholdt tetrarkiet levningene av arvelige privilegier,<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 8–9; Corcoran, «Before Constantine» (CC), 42–43, 54.</ref> og Konstantin ble den fremste kandidaten for framtidige utnevnelser som ''cæsar'' så snart hans far hadde tatt posisjonen. Konstantin dro til hoffet til Diocletian hvor han levde som sin fars presumptive arving og kronprins.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 3; Lenski, «Reign of Constantine» (CC), 59–60; Odahl, 56–57.</ref>