Redigerer Konstantin VII (avsnitt)

=== Regenter og medkeisere ===
I juni 913, da hans onkel og regjerende keiser Aleksander lå for døden, ble det oppnevnt et syvmanns regentråd for Konstantin. Det ble ledet av patriark Nikolas Mystikos, og besto ellers av de to «magistros» (administrative ledere) Johannes Eladas og Stefanos Kalomaria, «rhaiktor» Johannes Lazanes, to av Aleksanders tjenestemenn, Basiitzes og Gabrielopoulos, og den ellers ukjente Euthymius<ref>Runciman, 1988, s. 47-48</ref>.

Aleksander døde i 913 og den syvårige Konstantin ble utropt til keiser. Allerede etter noen dager ble det gjort et kuppforsøk ledet av Konstatin Doukas, men dette ble slått ned<ref>Runciman, 1988, s. 49-50</ref>. Etter dette styrket patriark Nikolas Mystikos sin posisjon i regentrådet.

[[File:Constantine VII dining with Tsar Symeon of Bulgaria.jpg|thumb|left|260px|Konstantin VII and tsar Simeon spiser middag]]

Patriark Nikolas ble tvunget til å slutte fred med tsar [[Simeon I av Bulgaria]] og måtte motvillig anerkjenne ham som hersker i Bulgaria. Simeon hadde i fredsbetingelsene også fått gjennomslag for at den unge Konstantin skulle gifte seg med Simeons datter. Dette ble dårlig mottatt i Konstantinopel, og Nikolas ble regelrett skjøvet til side. I stedet ble enkekeiserinnen Zoë kalt tilbake fra klosteret hvor hun hadde blitt forvist av Nikolas, og hun tok over regentskapet for sin sønn<ref>Norwich, 1997, s. 195</ref>.

Zoë hadde ikke mer hell med seg mot bulgarerne. De beseiret den bysantinske general Leo Fokas i 917, og i 919 ble Zoë erstattet som regent av admiral Romanos Lekapenos. Romanos’ datter [[Helena Lekapenos]] ble gift med Konstantin. Romanos avanserte raskt i gradene, først til ''basileopator'', deretter til [[Caesar (tittel)|caesar]] i mai 919 og til slutt medkeiser i desember 920. Dermed ble Konstantin fullstendig satt i skyggen av den eldre, mer handlekraftige herskeren [[Romanos I]].

Konstantin hadde en nokså trist ungdomstid på grunn av et ufordelaktig utseende, en ordknapp natur og en formell nedgradering i tronfølgen til også å komme etter Romanos’ sønn Christopher Lekapenos. Konstantin var imidlertid en intelligent ung mann med mange interesser, og han brukte disse årene til inngående studium av hoffets seremonier og administrative arbeid. Nedgraderingen skjedde i 927 da Romanos sendte ut en erklæring om at hans sønn Chrostopher hadde rangen nest etter ham selv. Romanos angret seg imidlertid på sine eldre dager, og kort før han døde skrev han et nytt testamente hor han fastslo at Konstantin var den første i arverekken.