Redigerer Konstantin III (vestromersk keiser) (avsnitt)

=== Anerkjent som keiser ===
[[Fil:Siliqua Constantine III-RIC 1355.jpg|thumb|Konstantin III portrettert på en ''[[siliqua]]''. Motsatt side feiret militære seirer.]]
Sommeren 408, mens de romerske styrkene i Italia samlet seg til et motangrep, la Konstantin sine planer. Han fryktet at slektningene til keiser Honorius i Hispania, hvor det [[theodosiske dynasti]] hadde en sterk posisjon,<ref>Bury (1889): ''A History of the Later Roman Empire'', bind 1, s. 140</ref> og som var lojale overfor den svake keiseren, ville organisere et angrep fra sør samtidig mens tropper under Sarus og Stilicho angrep ham fra øst. Han besluttet å ta initiativet og angrep Hispania.<ref> Zosimus, 6:2:5</ref> Han tilkalte sin eldste sønn Konstans og opphøyde ham til medkeiser,<ref name="Birley_459"> Birley (2005), s. 459</ref> og sendte ham med general Gerontius mot Hispania.<ref name="Elton"/> Fetterne av Honorius ble beseiret uten større vanskeligheter, og to av dem, Didymus og Verinianus, ble tatt til fange, mens to andre, Lagodius og Theodosiolus, greide å rømme. Lagodius flyktet til Roma mens Theodosiolus unnslapp til Konstantinopel.<ref name="Gibbon_30"/>

Konstans etterlot sin hustru og husholdning ved [[Zaragoza]] under  Gerontius` omsorg  og vendte tilbake til Arles for å rapportere til sin far.<ref>Bury (1889): ''A History of the Later Roman Empire'', bind 1, s. 141</ref> I mellomtiden hadde  hæren til keiser Honorius  gjort mytteri ved Ticinum ([[Pavia]]) den 23. august, noe som fulgte i kjølvannet av at hærføreren Stilicho ble henrettet den 22. august.<ref name="Gibbon_30"/> Som et resultat av intrigene ved det keiserlige hoffet, forlot general Sarus Vestromerriket med sin hær. Det etterlot keiser Honorius i Ravenna uten noe hær av betydelig styrke, og samtidig ble han truet av en gotisk hær under ledelse av [[Alarik I|Alarik]] som uhindret kunne invadere nordlige Italia og herje rundt i [[Etruria]].<ref name="Gibbon_31"> Gibbon, (1888), kapittel 31</ref> Da Konstantins sendebud kom  til Ravenna for å forhandle, gikk den skrekkslagne Honorius med på å anerkjenne Konstantin som samkeiser, og de to var felles [[Romersk konsul|konsuler]] for året 409.<ref name=" Canduci_152"> Canduci, (2010), s. 152</ref>
[[Fil:Roman Gaul - AD 400.png|miniatyr|460x460pk|Gallia på Konstantins tid.]]