Redigerer Konsern (avsnitt)

==Egenskaper ved konserner==
Ved et selskaps bestemmende innflytelse i et annet vil det funksjonelt gå i retning av å fungere som en organisatorisk og økonomisk enhet. 

Noen av aksjelovens konsernbestemmelser stadfester ”[[føderasjon|føderale]]” trekk ved konsernet. Dvs. at morselskapets dominerende stilling utdypes rettslig. Et eksempel på dette er reglene om [[konsernintern opplysningsplikt]]. Annen konsernregulering medvirker til ”[[konføderasjon|konføderative]]” egenskaper, i og med at de tar sikte på å legge skranker på majoritetseiernes [[kompetanse]]. Et eksempel på at "stakeholder" -interesser er gitt forrang, er reglene for ansatterepresentasjon på konsernnivå. Mange av konsernreglene bærer preg av å være laget for å hindre at konsernrelasjoner brukes til å omgå alminnelige selskapsrettslige bestemmelser. Andre grunnleggende konsernspørsmål er ennå ikke avklart. Et tilfelle av det sistnevnte er spørsmålet om det er det enkelte konsernselskap eller konsernet sine interesser som skal legges til grunn ved bedømmelse av om konserninterne transaksjoner er forretningsmessig fundert (denne problemstillingen drøftes ofte som «[[Rozenblum-doktrinen]]»).