Redigerer Konseptalbum (avsnitt)

=== 1940- og 1950-tallet: opprinnelsen ===
[[Fil:Woody Guthrie 2.jpg|thumb|left|[[Woody Guthrie]], 1943]]
Den britiske musikeren [[Rick Wakeman]] fra gruppen [[Yes]] betrakter det første konseptalbumet for å være [[Woody Guthrie]]s album ''Dust Bowl Ballads'' fra 1940.<ref>Wakeman, Rick (forteller) (6. mai 2016): ''When Pop When Epic: The crazy world of the Concept Album'', dokumentar fra BBC</ref> Fiona Sturges betrakter det som «kanskje» et av de aller første konseptalbum. Det består utelukkende av delvis selvbiografiske sanger om motgang og savn som amerikanske migrantarbeidere opplevde på [[1930-tallet]].<ref name="Sturges"/> Sangene beskrev Guthries erfaring som [[Okies|''okie'']] under [[Dust Bowl]], en periode preget av tørke, voldsom vinderosjon og økonomisk depresjon. Sangenes sosiale budskap ble en viktig innflytelse på senere musikere som blant annet [[Pete Seeger]], [[Bob Dylan]], [[Bruce Springsteen]], [[Phil Ochs]] og [[Joe Strummer]].

På slutten av 1940-tallet da LP-platen ble introdusert begynte komponister av [[space age pop]] («romalderpop») å gjøre det som senere ble kalt for konseptalbum. En del av de temaene som ble benyttet utforsket villmarksliv, en del ble gjort for å spilt mens man spiste middag eller slappet av, andre var abstrakte og sentrert rundt følelser. Disse ble fulgt på midten av 1950-tallet av oppfinnelsen av dobbeltfalsing eller utbrett på LP-platens omslag, noe som gjorde det mulig å ha tekster og bilder på platen som forklarte konseptet.<ref>McKnight-Trontz, Jennifer (1999): ''Exotiquarium: Album Art from the Space Age'', s. 10.</ref>

[[Fil:Frank Sinatra Metronome magazine November 1950.JPG|thumb|[[Frank Sinatra]], 1950]]
Popsangeren [[Frank Sinatra]] spilte inn flere konseptalbum før 1960-tallets tidsalder med rock, inkludert ''In the Wee Small Hours'' (1955) og ''Frank Sinatra Sings for Only the Lonely'' (1958).<ref name="Cullen_98"/> Sinatra er tidvis kreditert som oppfinneren av konseptalbumet,<ref>Rojek, Chris (2004): ''Frank Sinatra'', Polity.</ref> begynnende med ''[[The Voice of Frank Sinatra]]'' (1946), noe som førte til tilsvarende utgivelser av [[Bing Crosby]]. I henhold til biografen Will Friedwald: «Sinatra ordnet sangene i en rekkefølge slik at sangtekstene skapte en strøm fra spor til spor, skapte et inntrykk av en fortelling, som i en musikalsk komedie eller opera. ... [Han var den] første popsangeren som brakte en bevisst kunstnerisk holdning til innspillingen.»<ref>Friedwald, Will (1995): [https://books.google.com/books?id=gCBrW4AtY8QC&pg=PA26&dq=%22sinatra%22+concept+album+first&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwic8fa5p7nJAhUBYz4KHUuOCEgQ6AEIOzAE#v=onepage&q=%22sinatra%22%20concept%20album%20first&f=false ''Sinatra! the Song is You: A Singer's Art'']</ref>{{efn|På slutten av 1940-tallet, [[boogie-woogie]] og [[Stride piano|stride]] spilte pianisten [[Pete Johnson]] inn et tidlig konseptalbum, ''House Rent Party'' (1946), hvor han begynte med å spille alene, tilsynelatende i nytt og tomt hus, og får deretter selskap av andre musikere. Hver har en enkeltsolo akkompagnert av Johnson, og deretter spiller hele gruppen en [[jamsession]] sammen.<ref>Silvester, Peter (2009): ''A Left Hand Like God, A Study of Boogie-Woogie'', 2. oppl., Scarecrow Press, s. 98-99</ref>}}

I henhold til forfatteren Carys Wyn Jones er [[The Beach Boys]]’ ''[[Pet Sounds]]'' (mai 1966), [[The Beatles]]’ [[Revolver (album)|''Revolver'']] (august 1966) og ''[[Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band]]'' (1967), og [[The Who]]s [[Tommy (album)|''Tommy'']] (1969) flere steder sitert som de virkelige «første konseptalbum» grunnet deres «enhetlige fortreffelighet framfor et lyrisk tema eller underliggende musikalsk motiv.»<ref>Jones, Carys Wyn (2008): ''The Rock Canon'', s. 44.</ref> Skribenter og historikere har dog jevnlig omtalt ''Pet Sounds'' som det første konseptalbumet innen rockemusikk.<ref name="Lambert, Philip 2007"/>{{efn| Beach Boys’ [[Brian Wilson]] sa om ''Pet Sounds'': «Det var ikke virkelig et ''sang''-konseptalbum, eller ''lyrisk'' et konseptalbum; det var i virkeligheten et ''produksjon''-konseptalbum.»<ref>Tunbridge, Laura (2010): ''The Song Cycle'', s. 173.</ref>}}

I henhold til musikkritikeren Tim Riley, «Strengt talt, har [[The Mothers of Invention]]s album ''[[Freak Out!]]'' [juni 1966] kravet på å være det første ’konseptalbum’, men ''Sgt. Pepper'' var den platen som gjorde ideen overvisende for flest ører.»<ref>Riley, Tim (1988): ''Tell Me Why: The Beatles: Album By Album, Song By Song, The Sixties And After'', s. 11.</ref>{{efn|[[Frank Zappa]] uttalte at innenfor ''Freak Out!'', «Det var ikke som om vi hadde en hitsingel og vi trengte å bygge et filter rundt det. Hver sang hadde en funksjon.»<ref>Zappa, Frank; Occhiogrosso, Peter (1989): ''The Real Frank Zappa Book''. New York: Poseidon Press, ISBN 0-671-70572-5, 65-80</ref> The Beatles’ [[John Lennon]] kommenterte at «''Sgt. Pepper'' er kalt det første konseptalbum, men det går ingen steder... det fungerer fordi var ''sa'' at det virket.<ref>Sheff, David (Januar 1981): [https://web.archive.org/web/20100925195324/http://www.playboy.com/articles/john-lennon-yoko-ono-interview/ «Interview with John Lennon and Yoko Ono»], ''Playboy''. Arkivert fra [http://www.playboy.com/articles/john-lennon-yoko-ono-interview/ originalen] den 25. september 2010.</ref>}} Musikkologen Allan Moore uttalte at «Selv om tidligere album hadde et satt en forent stemning, det var på grunnlaget av innflytelsen fra ''Sgt. Pepper'' at hang for konseptalbum ble født.»<ref name="Moore">Moore, Allan F. (2016): ''Song Means''</ref>{{efn|Moore fortsatte med å si at «Ting kunne ha sett annerledes ut om [[Brian Wilson]] og The Beach Boys hadde greid å fullføre albumet [[Smile (The Beach Boys-album)|''Smile'']] i tide. ... det ville ha foreslått en fullstendig annen mulig utvikling for konseptalbumet, hvor deler av spor opptrer på nytt i andre og produserte en form oppriktig talt langt mer sofistikert enn noen av dens samtidige.<ref name="Moore"/>}}

Det eksisterer påstander om andre album som «tidlige» eller «første» konseptalbum. Tidlig på 1960-tallet var det album innen amerikansk countrymusikk som hadde et tematisk innhold som gjør at de kunne argumenteres for som konseptalbum, men de har i stor grad blitt ignorert av rockfans og rockekritikere.<ref>Elicker, Martina (2001): «Concept Albums: Song Cycles in Popular Music», s. 234.</ref> Standardverket ''The 100 Greatest Bands of All Time'' (2015) hevder at [[The Ventures]] var innovative i «ideen om rockkonseptalbum år før sjangeren er generelt anerkjent for å ha blitt født.»<ref>Moskowitz, David V., red. (2015): ''The 100 Greatest Bands of All Time'', s. 689</ref> Matt Springer ved nettstedet ''Ultimate Guitar'' hevder at The Beach Boys’ fjerde album ''Little Deuce Coupe'' (1963) kan bli betraktet som et tidlig eksempel på et konseptalbum, skjønt ikke forstått som det ved utgivelsen, og heller ikke umiddelbart i årene etter.<ref>Springer, Matt (7. oktober 2015): [http://ultimateclassicrock.com/beach-boys-little-deuce-coupe/ «52 Years Ago: The Beach Boys Release a Concept Album About Cars, ‘Little Deuce Coupe’»], ''Ultimate Guitar''.</ref> Brian Boyd i ''The Irish Times'' har fremmet [[The Kinks]]’ album ''Face to Face'' (oktober 1966) som det første konseptalbum: «Skrevet helt og holdent av [[Ray Davies]], sangene var antatt å være knyttet av musikkstykker, slik at albumet kunne bli spilt uten opphold [mellom sangene], men plateselskapet slo seg vrang mot slik radikalisme. Det er ikke et av bandet beste arbeider, men det hadde en innvirkning.»<ref>Boyd, Brian (4. juni 2016): [http://www.irishtimes.com/culture/music/the-beatles-bob-dylan-and-the-beach-boys-12-months-that-changed-music-1.2671482 «The Beatles, Bob Dylan and The Beach Boys: 12 months that changed music»], ''The Irish Times''.</ref>