Redigerer Konsensus (avsnitt)

==I demokrati==
Som dette eksemplet antyder er konseptet om konsensus et særlig viktig et i forbindelse med [[samfunn]] og [[styreform]], og det danner en hjørnesten i konseptet om [[demokrati]]. Demokrati i sin råeste form, [[direkte demokrati]], har blitt kritisert av et betydelig antall akademikere helt siden [[Platon]]s dager såvel som tilhengere av [[republikanisme|republikanske]] prinsipper og omtales tidvis som «[[flertallsdiktatur]]», noe som innebærer at en av samfunnets fraksjoner dominerer andre fraksjoner, muligens gjennom undertrykking.

Andre argumenterer igjen med at dersom et demokrati etterfølger konsensusprinsippene og blir et [[rådgivende demokrati]], kan dominering fra partier eller fraksjoner minimaliseres, og avgjørelser vil bli mer representative for hele samfunnet. Også dette drøftes inngående i artikkelen om [[Konsensusbasert beslutningsprosess|konsensusbaserte beslutningsprosesser]] som gir mange eksempler på de avveininger og forskjellige tester for konsensus som benyttes i reelle samfunn og [[statsdannelse]]r.

En vesentlig hjørnesten i [[Westminster-modellen]] er [[kabinett|kabinett-styreform]]. Alle kabinettavgjørelser er konsensualt kollektive og inkluderer alle – det tas aldri [[votum|vota]] i et kabinettmøte. Alle ministre, det være seg [[statsråd]]er med sete i kabinettet eller lavere ministre, må gi sin offentlige støtte til den politikk regjeringen fører uavhengig av personlige reservasjoner. Hvis en minister ikke er enig i en beslutning, kan hen velge å trekke seg fra sin posisjon. Et eksempel på det så man da flere britiske ministre trakk seg som følge av [[Krigen i Irak|invasjonen av Irak]] i 2003. Dette innebærer at i Westminster-modellen beslutter alltid kabinettet kollektivt, og alle ministre er ansvarlige for å argumentere til fordel for enhver beslutning kabinettet har fattet.