Redigerer Konráð Gíslason (avsnitt)

=== Forskerkarriere ===
I [[1839]] ble han utnevnt til [[Det Arnamagnæanske Institut|Arnamagnæansk]] [[stipendiat]], [[1848]] til [[dosent]] og [[lektor]] i oldnordiske språk sammesteds, fikk [[1853]] professortittelen og ble [[1862]] ordinær professor. Han var professor inntil han tok avskjed [[1886]].

Konráð Gíslason var en av de grundigste og skarpsindigste språkforskerne som har arbeidet på den [[nordisk filologi|nordiske filologiens]] område. Hans første arbeid, en utgave av ''[[Hrafnkels saga Freysgoða]]'' ([[1839]]), var den første kritisk og metodisk utgitte islandske teksten, og de prinsipper han fastsatte ved denne utgaven, ble rettesnor for senere arbeider av samme slag. Enn mer epokegjørende var hans grammatiske verk ''Um frumparta islenzkar túngu í fornöld'' ([[1845]]), den første moderne fremstilling av den klassiske gammelislandske lydlære, full av verdifulle iakttagelser. På denne grunnvoll begynte han siden å utgi en ''Oldnordisk formlære'' ([[1858]]).

I mellomtiden hadde ved hans og andres initiativ [[Det nordiske litteratursamfund]] blitt stiftet, og for dettes regning utgav Konráð Gíslason nye kritiske utgaver av gammelislandske tekster: ''[[Droplaugarsonasaga]]'' ([[1847]]), ''Tvær sögur af Gísla Súrssyni'' ([[1849]]) og ''[[Fóstbrœðrasaga]]'' ([[1852]]). Senere kom ''[[Njála]]'' (med [[Eiríkur Jónsson]] [[1875]]). 

Konráð Gíslason utarbeidet videre ''Dönsk orðabok með íslenzkum þýðingum'' ([[1851]]), som lenge var den eneste i sitt slag, og syslet med materialsamling for [[Richard Cleasby]]s planlagte islandske ordbok (senere utgitt av [[Guðbrandur Vigfússon]]). 

På [[1860-tallet]] begynte han å vie seg til tolkningen av de gamle [[kvad|skaldekvadene]], som [[Sveinbjörn Egilsson|S. Egilsson]] hadde banet vei for. Konráð Gíslason arbeidet med bedre materialer &ndash; han hadde tilgang til selve håndskriftene &ndash; og nådde dels derfor, dels takket være sin skarpsindighet og sin fine forståelse for skaldediktningens vesen langt sikrere og rikere resultater. Fruktene av dette arbeidet samlet han i noen avhandlinger, blant hvilke ''Nogle bemærkninger om skjaldedigtningens beskaffenhed i formel henseende'' ([[1872]]) er den viktigste.

Sammen med noen venner grunnla Konráð Gíslason tidsskriftet «Fjölnir», som i høy grad bidro til å gjenopplive den islandske nasjonalånd. Han arbeidet for å få innført en ny, mer moderne ortografi i det [[islandsk språk|islandske språket]], men her hadde han ingen fremgang. 

Årene [[1848]]&ndash;[[1849|49]] satt han som kongevalgt medlem i den [[Danmarks grunnlovsgivende forsamling|danske grunnlovgivende forsamling]], men siden hans interesser hovedsakelig var av vitenskapelig og litterær art, brydde han seg lite om politikk. Han var medlem av flere lærde selskaper, og ble [[1868]] [[æresdoktor]] ved [[Lunds universitet]]. Sin formue testamenterte han til det Arnamagnæanske legatet.