Redigerer Konklavet 1799–1800 (avsnitt)

===Fraksjonene===
Til å begynne med holdt ''[[zelanti]]gruppen'' klar avstand fra enhver storpolitisk partidannelse, selv om deres mål om å bevirke en gjenopprettelse av [[Kirkestaten]] mer realistisk ville tale til fordel for en kandidat som helte i østerriksk retning. Zelantiene var opptatt av å kjempe for Pavestolens fulle rettigheter, men dets medlemmer holdt distanse både til ''det østerrikske parti'' og til ''de moderate'', som vel var beredt til kompromisser, men som i sine hjerter var fiendtlig stemt mot Østerrike. ''Moderati''-partiet var villig til å tilpasse seg [[Kirkestaten]]s undergang som et blivende historisk faktum.

Det var imidlertid ikke til å unngå at medlemmer av zelantiene etterhvert graviterte mot den ene eller annen av de to grupper, men disse gruppene var imidlertid så innbyrdes splittet at det var meget vanskelig for dem å manøvrere. Derfor tok det flere uker før noen av deres ledere, Herzan for Østerrike og [[Gian Francesco Albani|Albani]] for de moderate, våget å fremme noen kandidat for alvor.

Imens holdt hoffene i det franskvennlige [[Kongedømmet Napoli|Napoli]] og Wien nøye oppsikt med hverandre med tanke på fremtiden for [[Kirkestaten]], som var blitt avskaffet av stormaktene og hvis territorier Napoli og Wien hadde forsynt seg av, hver på sin kant. De erklærte seg villige til å restituere de områder de holdt, men bare dersom den annen part tok det første skritt. Men ingen av dem ville ta det første skritt i mangel av gjensidige garantier. Verken keiser Frans II eller kong [[Ferdinand IV av Napoli|Ferdinand IV]] syntes å ha særlig tillit til noe «gentlemen's agreement» mellom seg.