Redigerer Konjakk (avsnitt)

== Konjakk-områdene ==
Konjakkregionen er inndelt i 6 områder (''cru''), som hver har sine karakteristika. Disse egenskapene skyldes bl.a. jordsmonn og klima. Områdene er rangert ut ifra kvaliteten på konjakken som kommer fra dem: Grande Champagne, Petite Champagne, Borderies, Fins Bois, Bons Bois, og Bois Ordinaires.

En konjakk kan komme fra ett område eller være en blanding fra flere områder. En og samme konjakk kan ha ulikt blandingsforhold fra år til år for å oppnå stabil kvalitet, lukt og smak.<ref>[http://www.foodreference.com/html/a110-cognac-mv.html FoodReference.com – ''COGNAC'']</ref> Dersom all konjakk i en blanding kommer fra de to beste områdene (Grande Champagne og Petite Champagne), og minst 50&nbsp;prosent er fra Grande Champagne, kan konjakken kalles ''Fine Champagne''.<ref>[http://le-cognac.com/crus/fine-champagne.html Le-cognac.com – ''Fine Champagne''] {{Wayback|url=http://le-cognac.com/crus/fine-champagne.html |date=20101126004641 }}</ref>

Konjakk-områdene ble definert i [[1909]].<ref name="appellation"/> De ulike områdene gir ulike egenskaper til konjakken, spesielt på grunn av jordsmonnet. Særlig Grande og Petite Champagne har svært kalkholdig jord, som bidrar positivt til kvalitet.<ref>[http://www.arcus.no/no/Apne_sider/Om_brennevin/En_verden_av_brenneviner/Cognac/Fremstilling/?template=spirits Arcus - ''Fremstilling av cognac''] {{Wayback|url=http://www.arcus.no/no/Apne_sider/Om_brennevin/En_verden_av_brenneviner/Cognac/Fremstilling/?template=spirits |date=20100511063105 }}</ref> Det gir god drenering, og fungerer samtidig som magasin med vann som plantene drar nytte av i tørrere perioder. Kalkholdig jord reflekterer også ekstra sollys på plantene, som gir bedre modning.<ref>[http://www.winetour-france.com/cognac-grapes.asp Wine-Tour France - ''What makes Cognac so special?''] {{Wayback|url=http://www.winetour-france.com/cognac-grapes.asp |date=20100913232057 }}</ref>

Generelt regnes konjakken fra Grande og Petite Champagne som den beste, selv om dette ikke er noen fast regel. Disse to områdene gir konjakk som modnes saktere enn de andre områdene, derfor både trenger og tåler den lengst fatlagring. Noen konjakker fra Grande Champagne kan tåle opptil ca. 70 år på fat før den må tappes over på glassballonger.

Som oftest er konjakk en blanding fra flere områder, slik oppnås akkurat de ønskede egenskapene. Fordi en konjakk normalt (i motsetning til vin) skal være identisk fra år til år, og fra tiår til tiår, må kjellermestrene variere blandingen for at ikke konjakken skal variere på smak over tid.

'''Grande Champagne'''<br />Dette området er det mest sentrale i konjakkregionen og ansett som det området som gir best kvalitet på konjakken. Området kalles ''Premier Cru du Cognac'', og ca. 18 % av all konjakk kommer herfra.<ref name="BBBook">[http://books.google.no/books?id=gtKOyU9ci1MC&pg=PA213&lpg=PA213&dq=%22grande+champagne%22+production+18%25&source=bl&ots=1yqD3YlBYT&sig=gWTIuxDvLxl5W2Y7zj9ETBez73c&hl=no&ei=GUv_TOKyMIi38QP23LiMCw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=2&ved=0CCEQ6AEwAQ#v=onepage&q=%22grande%20champagne%22%20production%2018%25&f=false Costas Katsigris og Chris Thomas, The Bar and Beverage Book, s. 213] (Google Books)</ref> Grande Champagne er det mest kalkholdige konjakkområdet, og det bølgende landskapet gir vinmarkene god tilgang til sol. Området inneholder ca. 13&nbsp;700 ha med vinområder<ref name="vignoble"/>, og er det området som er tettest beplantet med vinplanter. Senter av området er byen Segonzac, og byen Cognac ligger i nordvest. Hele Grande Champagne er imidlertid ikke like kalkholdig; i nord er jorda best egnet til å dyrke andre ting enn druer til konjakk.{{trenger referanse}}

Konjakk herfra omtales gjerne som kompleks, lett og elegant, med aromaer som blomst, te, tomat, tobakk og nyslått gress.{{trenger referanse}}

'''Petite Champagne'''<br />Omkranser Grande Champagne, og består også av kalkholdig jord, men ikke så kalkholdig og kompakt som i Grande Champagne. Klimaet er noe mer maritimt. Området er ca. dobbelt så stort som Grande Champagne, og her finnes ca. 16&nbsp;100 ha med vinområder.<ref name="vignoble"/> Konjakk herfra modnes noe raskere på fat enn de fra Grande Champagne. Archiac, Barbezieux, Châteuneuf-sur-Charente og Jonzac er de største byene i Petite Champagne.

Konjakk herfra er ikke ulik de fra Grande Champagne, men er noe lettere, mindre intens, og mangler noe av finessen, men har både floral og fruktig aroma. {{trenger referanse}} Ca. 20% av konjakken stammer herfra.<ref name="BBBook"/>

'''Borderies'''<br />Dette er det minste av områdene, med kun 4&nbsp;100 ha med vinområder.<ref name="vignoble"/> Ca. 5 % av all konjakk kommer herfra. Området har omtrent halvparten så mye kalk som Grande Champagne, og brukes mye til blandingskonjakker. Borderies ligger rett nord for [[Cognac (Charente)|byen Cognac]], og dermed rett nord for Grande Champagne. Konjakk herfra tåler kortere fatlagring enn de fra Grande og Petite Champagne.

Konjakk herfra er bløt og rund, og gir gjerne aroma av fioler og nøtter. Den omtales av og til som "kvinnekonjakk".{{trenger referanse}} Martell eier 70&nbsp;% av vinmarkene i dette området, nettopp på grunn av de fiol-aromaene denne konjakken gir. 40&nbsp;% av Martells ''Cordon Bleu'' stammer herfra. Konjakk fra Borderies har den egenskapen at den "runder av" blandingskonjakk, særlig de gamle. Det er kun dyrket konjakk her de siste 200 årene. Da ryddet de skogene her for å dyrke konjakk på grunn av stor økning i etterspørselen i denne perioden.

'''Fins Bois'''<br />Her er jordsmonnet ganske hardt og rikt på kalk. Fins Bois har ca. 33&nbsp;300 ha med vinområder.<ref name="vignoble"/> Ca. 40&nbsp;% av konjakkproduksjonen kommer herfra. Konjakk herfra er bløt, rund, og bidrar til en duft av (nypressede) druer. Den modnes ganske raskt, og tåler derfor ikke lang fatlagring. Vingårdene her er skilt med skog, derfor er det et lite konjakkareal i forhold til totalt areal. Ca. 40&nbsp;% av vinene herfra går med til konjakk.

Konjakk fra Fins Bois har stor variasjon på grunn av at jordsmonnet varierer svært. De er gjerne unge, og har sterk aroma med fruktig preg, og gjerne en touch av maritim stil. De har ofte styrke og fylde i smaken, og kan nå opp i Grande Champagne-kvalitet på enkelte vinmarker, siden det er ganske mye kalk i noen av dem.{{trenger referanse}} Ca. 40% av konjakken stammer herfra.<ref name="BBBook"/>

'''Bons Bois'''<br />Området Bon Bois omkranser alle de andre, bortsett fra Bois Ordinaires, og består av ca. 10&nbsp;600 hektar med vinområder.<ref name="vignoble"/> I dette området er det mye leire i jordsmonnet, og lite kalk. Konjakk herfra er litt røff og rustikk i stilen, men har noe jordaktig smak.{{trenger referanse}} Kun de delene av Bons Bois der jorden er litt kalkholdig, brukes til konjakk-produksjon. Ca. 10&nbsp;% av all konjakk kommer herfra.

'''Bois Ordinaires'''<br />Området kalles også Bois Communs, eller Bois à Terroir, og er det minste av områdene med ca. 1&nbsp;800 hektar med vinområder.<ref name="vignoble"/> Dette områder ligger ute mot havet, pluss et lite område helt i sør - sørøst. Jordsmonnet inneholder mye sand. Området gir noe grovere konjakker, som modnes raskt og tåler lite fatlagring. Konjakk herfra har ikke spesielt høy kvalitet, den selges mest til turister og besøkende.{{trenger referanse}}

Det er viktig å huske at begrepet "kvalitet" også knytter seg til mange andre ting enn hvilke(t) område(r) konjakken stammer fra.

=== AOC-merking ===
Siden [[1938]] har det vært tillatt å markedsføre en konjakk med området den kommer fra. Da kalles konjakken AOC – L'Appellation d'Origine Contrôlée Cognac. Leverandøren kan da kalle konjakken en "Fine Cognac".

Ser man på produksjonen av hvitvin som brukes til destillasjon for å produsere konjakk, fordelte dette seg som følger på de ulike regionene i 2009:<ref>{{Kilde www |url=http://www.cognac.fr/cognac/_en/4_pro/index.aspx?page=recolte |tittel=Cognac.fr - ''The Harvest of Cognac White Wines'' |besøksdato=2010-10-16 |arkiv-dato=2011-09-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110913103420/http://www.cognac.fr/cognac/_en/4_pro/index.aspx?page=recolte |url-status=død }}</ref>
{| class="wikitable"
|+ Produksjon 
! Område !! Antall hl 
|-
| Grande Champagne || align="right" |1&nbsp;381&nbsp;258 
|-
| Petite Champagne || align="right" |1&nbsp;704&nbsp;789 
|-
| Borderies || align="right" |460&nbsp;841 
|-
| Fins Bois || align="right" |3&nbsp;478&nbsp;363
|-
| Bons Bois || align="right" |1&nbsp;100&nbsp;011 
|-
| Bois Ordinaires || align="right" |112&nbsp;101
|-
|}