Redigerer Kongsgård (Stavanger) (avsnitt)

== Bispeborgen og tårnet ==
I 1515 ble [[abbed|abbeden]] på [[Utstein kloster]] fengslet i tårnet i [[borg|borgen]] (Bispegården) av [[biskop]] [[Hoskuld Hoskuldsson]].<ref>DN VII nr. 540 fra 1515 - Tha kom ieg op i tornett…, ieg haffdhe sidhet i toorn i c dygn… og Tha kom welbyrdig swendh Hans Ericson och flere godhe mendh met hanum och bwdhe segh i borghen for meg… DN VII nr. 539 fra 1515 - eductum in turrim suam Staffuangrensem… (ført inn i tårnet i Stavanger). Ordet tårn er også brukt som synonymt med fengsel (Lexow, 1960, side 31). Turrim (dativ av turris) ble ikke brukt som synonym til fengsel. Så her er nok tårnet et tårn.</ref>

De beste indikasjonene på at Kongsgård var en borg, er de to 2-2,2m tykke muren mot Haakon VII’s gate, den 6,5 meter høye Gårdsmuren (mot Domkirkegården), steinhuset i tre etasjer i Haakon VII’s gate, og ikke minst beretningen fra 1515. Kongsgård har flere av de karakteristiske trekkene til en borg som vanngrav utenfor murene og bruk av [[hagtorn|haggtorn]] utenfor murene.<ref>Arne Kvitrud: Var Kongsgård en bispeborg? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland oktober 2023.</ref> Funnet av en brakteat i den ytterste muren i Haakon VII’s gate, viser til at muren er fra helt i begynnelsen av 1300-tallet.<ref>Stan Reed: Tusenårsstedet Stavanger. Arkeologiske undersøkelser på Stavanger torg 2004–2006, Del 1 Tekst. NIKU, oppdragsrapport 73/2016, Oslo, 2016. , side 54ff. Mynten har nummer S12258.aa. </ref>

Tradisjonene i Stavanger var at tårnet var den delen av middelalderdelen av Hovedbygget som lå lengst unna Domkirken (over kjellerrom 007). Det er også funnet rester spor en etasje i stein over 007.<ref>Arne Kvitrud: Var Kongsgård en bispeborg? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland oktober 2023.</ref> Tårnet kan ha vært et forsvarstårn, men dersom det er identisk med den sørlige delen av bispeboligen, er plasseringen lite gunstig i forsvarsøyemed. Det vil være mer taktisk, både i forhold til oversikt og forsvar, å bygge et slikt tårn i den vestlige delen av gården, mot Vågen.<ref>Meling, 2004, side 210 med henvisning til Nordeide, S. Wallaker: [[Erkebispegården]] i Trondheim. Beste tomta i by'n. [[NIKU]]. Trondheim, 2003, side 140.</ref> Kjelleren 007 er imidlertid eldre enn borganlegget, fra midten eller første halvdel av 1200-tallet.<ref>Arne Kvitrud: Var Kongsgård en bispeborg? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland oktober 2023.</ref>