Redigerer Kongressen (USA) (avsnitt)

== Myndighet ==
[[Fil:Senate_in_session.jpg|thumb|right|250px|Senatet stemmer for å stille president [[Bill Clinton]] for riksrett i 1999.]]
Den amerikanske kongressen utøver lovgivnings-, beskatnings- og bevilgningsmyndighet. Kongressen har autoritet over finans- og budsjettrelaterte oppgaver, eksempelvis innkreving av skatter og avgifter, nedbetaling av nasjonalgjeld, samt finansiering av [[USAs militærvesen|militærvesenet]] og velferdsordninger. Kongressen har også autoritet til å oppta lån og regulere både innenlands- og internasjonal handel.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nysun.com/article/editorials-congress-and-the-dollar|tittel=Congress and the Dollar|besøksdato=2022-07-11|verk=The New York Sun}}</ref> Både [[overhus]]et og [[underhus]]et har tilsvarende autoritet, men det er ofte Representantenes hus som kommer med forslagene til lovendringer.<ref>{{Kilde www |url=http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2015-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151016045756/http://thomas.loc.gov/home/lawsmade.bysec/congress.html |url-status=død }}</ref> Representantenes hus kan kreve å stille en president eller statsråd for [[riksrett]], men det er Senatet som tar den endelige avgjørelsen med 2/3 flertall. 

[[USAs grunnlov|Grunnloven]] gir Kongressen en viktig rolle i forhold til militærvesenet, eksempelvis autoriteten til å erklære krig, øke antallet soldater og vedta nye regler for militæret.<ref>{{Kilde avis|tittel=Senate Passes Detainee Bill Sought by Bush|url=https://www.nytimes.com/2006/09/28/washington/29detaincnd.html|avis=The New York Times|dato=2006-09-28|besøksdato=2022-07-11|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Kate|etternavn=Zernike}}</ref> I de senere årene har en rekke statsvitere anklaget [[den utøvende makt]] for og ha overtatt [[den lovgivende makt]]s grunnlovsgitte oppgave i å erklære kriger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/opinion/la-oe-nelson11-2008oct11-story.html|tittel=The 'unitary executive' question|besøksdato=2022-07-11|dato=2008-10-11|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://uk.reuters.com/article/2009/05/01/uk-obama-power-analysis-sb-idUKTRE5406CF20090501 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2014-08-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140811042834/http://uk.reuters.com/article/2009/05/01/uk-obama-power-analysis-sb-idUKTRE5406CF20090501 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Law: The President's War Powers|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,878290,00.html|avis=Time|dato=1970-06-01|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US}}</ref> Tidligere var det alltid Kongressen som erklærte krigene, eksempelvis den [[Den meksikansk-amerikanske krigen]], [[Den spansk-amerikanske krigen]], [[første verdenskrig]] og [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde avis|tittel=The Law: The President's War Powers|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,878290,00.html|avis=Time|dato=1970-06-01|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US}}</ref> Kriger som [[Koreakrigen]], [[Vietnamkrigen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/opinion/la-oe-nelson11-2008oct11-story.html|tittel=The 'unitary executive' question|besøksdato=2022-07-11|dato=2008-10-11|etternavn=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|etternavn4=|etternavn5=|etternavn6=|etternavn7=|fornavn8=|etternavn8=|etternavn9=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref> og [[Gulfkrigen]]<ref>{{Kilde avis|tittel=The Case for a Big Power Swap|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,977990,00.html|avis=Time|dato=1993-03-15|besøksdato=2022-07-11|issn=0040-781X|språk=en-US|fornavn=Michael|etternavn=Kinsley}}</ref> har blitt autorisert av presidenten alene, uten godkjennelse fra Kongressen. [[Irak-krigen]] var derimot et forslag fra president [[George W. Bush]] som ble autorisert av Kongressen <ref>http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,879072-1,00.html</ref><ref>http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,878290,00.html</ref>. 

Utover dette har Senatet i oppgave å godta eller avslå presidentens nominasjoner til [[USAs regjering|regjeringen]], statsråder og føderale dommere. Kongressen har også den historiske retten til å etablere postkontorer, samt gi lover om [[opphavsrett]] og erklære offisielle [[måleenhet]]er. Artikkel fire i Den amerikanske grunnloven gir Kongressen rett til å inkludere nye delstater. Kongressen har også den mer eller mindre symbolske oppgaven å kontrollere og se over den utøvende makt.<ref>{{Kilde www |url=http://www.reuters.com/article/2007/04/25/us-usa-congress-rice-idUSN2518728220070425 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-15 |arkiv-dato=2014-08-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140811061426/http://www.reuters.com/article/2007/04/25/us-usa-congress-rice-idUSN2518728220070425 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/blogs/|tittel=Archive blogs|besøksdato=2022-07-11|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref>