Redigerer
Kongeriket Powys
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Huset Mathrafal == Det er antatt at prinsesse Anghareds (som datter av [[Maredudd ab Owain]] av [[Deheubarth]] og Powys) andre ektemann var Cynfyn ap Gwerstan og gjennom denne foreningen ble [[Huset Mathrafal]] dannet. Dynastiet har tatt sitt navn fra det historiske setet ved festningen [[Mathrafal]]. Hennes sønn [[Bleddyn ap Cynfyn]] kom til å arve Powys i [[1063]] da hans halvbror på morsiden, Gruffydd ap Llywelyn, døde. Bleddyn, navnet betyr [[ulv]] på walisisk, sikret seg Gwynedd i [[1063]] etter et slag med [[Cynan ap Iago]] av Aberffraw, og han fikk den engelske kongen [[Edvard Bekjenneren]]s godkjennelse og støtte til erobringen senere det samme året. I tillegg er Bleddyn nedtegnet som den som endret lovverket til Hywel Dda. Bleddyn ap Cynfyn og hans bror Rhiwallon kjempet side om side med angelsakserne mot den [[Normannere|normanniske]] invasjonen i [[1066]]. I 1067 allierte de seg med [[Eadric den ville]] (''Eadric Silvaticus'') fra [[Mercia]] i et angrep mot normannerne ved Hereford, deretter i 1068 med jarl [[Edwin av Mercia]] og jarl [[Morcar av Northumbria]] i nok et angrep på normannerne. I [[1070]] ble han beseiret av sine halvnevøer, sønnene av Gruffydd ap Llywelyn, i [[slaget ved Mechain]] i deres forsøk på å ta Gwynedd. Bleddyn ap Cynfyn ble selv drept i [[1075]] mens han drev hærtokt i Deheubarth mot [[Rhys ab Owain]]. Med hans død gikk Powys videre til hans sønner og sønnesønner etter hverandre. Gwynedd gikk til hans fetter [[Trehaearn ap Caradog]] som ble drept i [[1081]] i [[slaget ved Mynydd Carn]], og som deretter gikk tilbake til det historiske dynastiet Aberffraw i form av [[Gruffydd ap Cynan]]. Powys ble delt mellom Bleddyns sønner Iorwerth, Cadwgan, og Maredudd. [[Vilhelm Erobreren]] hadde sikret seg England etterlot han Wales til sine normanniske baroner til å skjære ut egne herredømmer. Således ble grenseområdene, [[Welsh March]], dannet langs de gamle anglo-walisiske grenselandene. Ved [[1086]] hadde den normanniske jarlen [[Roger de Montgomerie, 1. jarl av Shrewsbury|Roger de Montgomerie]] av Shrewsbury bygget seg en festning ved [[Severn]]innløpet ved [[Rhydwhiman]] som han kalte for [[Montgomery Castle]] etter sitt hjem i [[Normandie]]. Etter ham kom andre normanniske herrer som krevde nordlige Powys’ ''[[cantref]]i''; [[Ial]], [[Cynllaith]], [[Edernion]], og [[Nanheudwy]]. Fra derfra tok de [[Arwstle]], [[Ceri]], og [[Cedwain]]. Bortimot hele Powys, foruten det meste av Wales, var på normanniske hender ved [[1090]]. De tre sønnene til Bleddyn ap Cynfyn var de som sto fram og ledet motstanden mot den normanniske erobringen og undertrykkelsen, og de kom til å gjenerobre de meste av Powys, inkludert Montgomery Castle. Roger de Montgomerie gikk til opprør mot kong [[Vilhelm II av England]], og hans sønn [[Robert de Bellême, 3. jarl av Shrewsbury|Robert de Bellême]] fikk sine landområder konfiskert av den engelske tronen i [[1102]]. Gjennom [[1100-tallet]] og [[1200-tallet]] kjempet dynastiet Mathrafal for å gjenerobre sine landområder i Powys mot normanniske marcher-herrer og et fornyet Gwynedd. Etter [[1160]], da [[Madog ap Maredudd]] døde og hans utpekte sønn og arving Llywelyn ap Madog ble drept, ble riket splittet og delt i nordlige og sørlige fyrstedømmer. Delt var begge svakere og mens den nordlige delen ([[Powys Fadog]]) hovedsakelig støttet streben til naboen Gwynedd under Owain Gwynedd, Llywelyn Fawr og Dafydd ap Llywelyn, var den sørlige delen ([[Powys Wenwynwyn]]) hyppig i strid med prinsene av Gwynedd og valgte ofte en uavhengig kurs. Ved [[1263]] anerkjente hele Powys [[Llywelyn den siste]] som prins av Wales, men [[Gruffydd ap Gwenwynwyn]], herre av Powys-Wenwynwyn, skiftet allianse igjen i [[1274]] og ble sendt il landflyktighet i England. Han ble gjeninnsatt i løpet av nytt engelsk hærtokt mot Llywelyn of Gwynedd i 1276. I den siste krigen til Llywelyn den siste i [[1282]] var hærstyrkene til Gruffudd ap Gwenwynwyn avgjørende i å beseire Llywelyn da de sammen med normannerne Roger Le Strange av [[Ellesmere]] og Roger Mortimer av Chirk (onkel av [[Roger Mortimer, 1. jarl av March]]) la seg i bakhold og drepte Llywelyn.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon