Redigerer Kongedømmet Strathclyde (avsnitt)

== Tidlig historisk tid ==
* ''Se hovedartikler, [[Sub-romersk Britannia|Førromersk Britannia]]'' og ''[[Hen Ogledd]]''

=== Det gamle nord ===
Selv om middelalderen tidligere ble referert til som «den mørke tidsalder» var perioden etter at romersk styre i sørlige Skottland, skjønt svakt forstått, betraktelige mindre mørk enn den romerske perioden. Arkeologer og historikere har gitt ujevne redegjørelser for perioden i de to siste århundrene. De skriftlige kildene tilgjengelig for perioden er i stor grad irske og walisiske, og svært få av disse er samtidige med perioden mellom 400 og 600.

Irske kilder har rapportert om hendelser i kongedømmet ved Dumbarton kun hvor de har hatt en irsk forbindelse. Med unntak av 500-tallets [[jeremiade]]r av [[Gildas]] og poesien tilskrevet [[Taliesin]] og [[Aneirin]], i særdeleshet ''[[y Gododdin]]'', antatt å ha vært skrevet i Skottland på 600-tallet, er walisisk kilder generelt dater fra en langt senere periode. En del er informert av politiske holdninger rådende i Wales på 800-tallet og etter. Den angelsaksiske munken og historikeren [[Beda den ærverdige|Beda]], som har åpenbare fordommer, nevner britonere sjeldent, og når han gjør det er det er det i lite smigrende vendinger.<ref>Wallis, Faith (1999): [https://books.google.no/books?id=yFsw-Vaup6sC&pg=PR78&lpg=PR78&dq=Bede+%2B+prejudice&source=bl&ots=gizbkdxVYT&sig=2p6WmHOg_aX0UeCG79xQLXuM3Ko&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjPo9nk1KDMAhUiYpoKHemeD1IQ6AEINTAI#v=onepage&q=Bede%20%2B%20prejudice&f=false ''Bede, The Reckoning of Time''], Liverpool University Press, s. lxxviii</ref>

[[Fil:Clochoderick Logan stone.JPG|thumb|Clochoderick-steinen i Renfrewshire, Skottland, hevdes å markere gravstedet til Rhydderch av Strathclyde.]]
To konger er kjent fra nær samtidige kilder fra denne eldre perioden. Den første er [[Ceretic Guletic]] (walisisk: ''Ceredig'', latin: ''Coroticus''), kjent som mottaker av et brev fra [[Patrick av Irland|sankt Patrick]],<ref>Kelly, David: [http://www.confessio.ie/more/article_kelly# St Patrick’s Writings: Confessio and Epistola], ''Saint Patrick's Confessio''</ref><ref>[http://www.ancienttexts.org/library/celtic/ctexts/p02.html A Letter to the Soldiers of Coroticus], ''Celtic Literature Collection''</ref> og i henhold til en biograf på 600-tallet var han en konge av Høydene av Clyde, Dumbarton Rock, og plassert i tid på den andre halvdelen av 400-tallet. Fra Patricks brev er det klart at Ceretic var en kristen, og det er sannsynlig at den herskende samfunnsklassen i området også var kristne, i det minste i navnet.<ref name="MacQuarrie">MacQuarrie, Alan (1993): «The Kings of Strathclyde» i: Grant, A. & Stringer, K., red.: ''Medieval Scotland: Crown, Lordship and Community, Essays Presented to G.W.S. Barrow'', Edinburgh, s. 1–19.</ref> Hans etterkommer [[Rhydderch Hael]] er navngitt i [[Adomnán]]s ''Vita Columbæ'' (= ''[[Columba av Iona|Livet til Columba]]'').<ref name="MacQuarrie"/><ref name="Clarkson">Clarkson, Tim (Høsten/vinteren 1999): [http://www.mun.ca/mst/heroicage/issues/2/ha2rh.htm «Rhydderch Hael»]   {{Wayback|url=http://www.mun.ca/mst/heroicage/issues/2/ha2rh.htm |date=20090831210511 }} i: ''The Heroic Age''</ref> Rhydderch var en samtidig av [[Aedan av Dalriada|Áedán mac Gabráin]] av [[Dál Riata]] og [[Urien av Rheged|Urien]] av [[Rheged]], som han er knyttet til ved ulike tradisjoner og fortellinger, og også til [[Æthelfrith av Northumbria|Æthelfrith]] av [[Bernicia]].

Kristningen av sørlige Skottland, om Patricks brev til Ceretic Guletic som faktisk var en konge i Strathclyde, og derfor gjorde betydelig framgang da de første historiske kilder oppstår. Lengre sør, ved [[Whithorn]], er en kristen inskripsjon funnet fra andre halvdel av 400-tallet, kanskje en minnefest for en ny kirke. Hvordan dette skjedde er ikke kjent. I motsetningen til [[Columba av Iona]], [[Kentigern av Glasgow]] (walisisk: ''Cyndeyrn Garthwys''), den antatte apostelen for britonerne ved Clyde, er tåkelagt figur og helgenbiografien som [[Jocelyn av Furness]] skrev er av sen dato og av tvilsom autentisitet, skjønt forskeren K.H. Jackson mener at Jocelyns versjon kan ha vært basert på en eldre original skrevet på [[kumbrisk]].<ref>Jackson, K.H. (1956): ''Language and History in Early Britain'', Edinburgh: University of Edinburgh Press</ref>

=== Kongeriket Alt Clut ===
Etter år 600 er informasjon om britonerne i Alt Clut noe mer jevnlig i kildene. Imidlertid er historikerne ikke enige i hvordan disse skal tolkes. I alminnelighet tenderer historikerne til å framstille teorier som plasserer deres emne i sentrum av historien til nordlige Britannia i den tidlig historiske perioden. Resultatet er en rekke framstillinger som ikke kan bli forent.<ref>Smyth, Alfred P. (1984): ''Warlords and Holy Men'' representerer et verk hvor britonerne er gitt prominens, men andre verk har konsentrert seg om [[Dál Riata]], et irske kongerike i vestlige Skottland. Ved slutten av 1900-tallet synes inndelingen å ha vært mellom skotske, irske, og «nordlige briter»-forskere, og angelsaksister. Alcock, Leslie (2003): ''Kings and Warriors'' kan bli sett på som å representere et «nordlig britisk» (og irsk) presepektiv.</ref> Dagens [[historiografi]] har forsøkt å adressere dette problemet.

Ved begynnelsen av 600-yallet kan [[Aedan av Dalriada|Áedán mac Gabráin]] av Dál Riata ha vært den mektigste kongen i nordlige Britannia, og Dál Riata var på høyden av sin makt og innflytelse. Áedáns tilnavn i senere walisisk poesi, Aeddan Fradawg (Áedán den troløse) synes ikke å vitne om godt omdømme blant britonerne i Alt Clut, og det kan være at han tok kontroll over Alt Clut. Áedáns dominans kom til en slutt en gang rundt 604 da hans hær, inkludert irske konger og flyktninger fra [[Bernicia]], ble beseiret av Æthelfrith i [[slaget ved Daegsastane]]. Slaget endte i en kostbar seier for Æthelfrith.<ref>Matthews, Rupert (2003): ''England versus Scotland'', Barnsley: Leo Cooper, ISBN 0-85052-949-2</ref>

Det er antatt, om enn på ganske svakt grunnlag, at Æthelfrith, hans etterfølger [[Edwin av Northumbria|Edwin]], og kongene av Bernicia og Northumbria etter dem, ekspanderte inn i sørlige Skottland. Grunnlaget for denne antagelsen er erobringen av Elmet, krigene i nordlige Wales, og med Mercia, argumenterer for et mer sørlig fokus for Northumbrias aktiviteter i den første halvdelen av 600-tallet. Anmerkningen i ''[[Ulster-annalene]]'' for året 638, «slaget ved Glenn Muiresan og beleiringen av Eten» (Din Eidyn, senere [[Edinburgh]]), har blitt vurdert som å representere erobringen av Din Eidyn av den northumbriske kong [[Oswald av Northumbria|Oswald]], sønn av Æthelfrith, men annalene nevner verken erobring eller northumbrierne, og er derfor en tynn og spinkel identifikasjon.<ref>''[[Annalene av de fire mesterne]]'' assosierer Domnall Brecc av Dál Riata med disse hendelsene.</ref>

''[[Ulster-annalene]]'' rapporterte for året 642 at britonene fra Alt Clut, ledet av [[Eugein I of Alt Clut|Eugein]], sønn av [[Beli I av Alt Clut|Beli]], beseiret mennene fra Dál Riata, og drepte [[Domnal Brecc av Dalriada|Domnall Brecc]], sønnesønn av Áedán, ved Strathcarron. Denne seieren ble også nedtegnet i et tillegg til [[Y Gododdin]]. Stedet for dette slaget ligger i et område kjent i senere walisiske kilder som Bannawg, navnet Bannockburn er antatt å være beslektet, og antatt å ha betydningen de meget omfattende myrer og våtmarker mellom [[Loch Lomond]] og elven [[Forth]], og til høydene og innsjøene (lochs) i nord som skilte landområdene til britonerne fra landet til Dál Riata og pikterne. Dette landet var tilsynelatende ikke å verd å kjempe over. Imidlertid var landområdene i sør og øst for dette ubebodde området kontrollert av mindre, nå navnløse britonske kongeriker. Mektige nabokonger, enten det var i Alt Clut, Dál Riata, Piktland eller Bernicia, ville ha krevd tributt fra disse småkonger, og krig for overherredømme over dette området kan ha vært faste hendelser mellom 500- og 700-tallet.

Det er få klare rapporter om Alt Clut fra resten av 600-tallet, skjønt det er mulig at de irske annalene inneholder oppslag som kan være relatert til Alt Clut. I den siste fjerdedelen av 600-tallet er det rapportert en rekke slag på Irland, hovedsakelig i områder langs kysten av Irskesjøen, hvor britonere deltok. Det er antatt at disse var leiesoldater, eller landsforviste som var blitt fordrevet av angelsaksisk erobring i nordlige Britannia. Imidlertid kan det også være hærtokt foretatt av kongene i Alt Clut ettersom deres rike var bestemt en del av regionen som lå strategisk til Irskesjøen. Det er kjent at noborikene til Alt Clut, som Northumbria, Piktland og Dál Riata, sendte hærer til Irland fra tid til annen.<ref>Northumbria i 684, Piktland på 730-tallet og Dál Riata ved mange tilfeller.</ref>

''Ulster-annalene'' tidlig på 700-tallet rapporterte to slag mellom Alt Clut og Dál Riata ved det nå ukjente stedet Lorg Ecclet i 711 og ved «berget kalt Minuirc» i 717. Hvorvidt deres tilstedeværelse i nedtegnelsene har noen betydning eller om det er bare tilfeldigheter er uklart. Senere på 700-tallet synes det som om den piktiske kong [[Óengus I av pikterne|Óengus]] drev krig mot Alt Clut ved tre anledninger, men ingen av dem var vellykte. I 744 angrep pikterne alene, og i 750 kan Óengus ha samarbeidet med [[Eadberht av Northumbria]] i en militær kampanje hvor Talorgan, bror av Óengus, ble drept i et stort piktisk nederlag påført av [[Teudebur av Alt Clut]], kanskje ved Mugdock, i nærheten av [[Milngavie]] (rundt 10&nbsp;km fra sentrum av dagens Glasgow). Det er hevdet at Eadberht erobret sletten i Kyle i 750, rundt det som er dagens [[Ayr]], formodelig fra Alt Clut.

Etter dette sklir Alt Clut og Dumbarton Rock inn i historiens mørke. Ingenting er rapportert om dets rike eller dets konger før på 800-tallet. «Brenningen», en vanlig beskrivelse for erobring, av Alt Clut er rapporert i 780, men av hvem og hvilke omstendigheter er ikke kjent. Deretter fortelles det at [[Dunblane]] (skotsk-gælisk: ''Dùn Bhlàthain'') i dagens moderne region [[Stirling (region)|Stirling]] ble «brent» av menn fra Alt Clut i 849, kanskje under tiden til [[Artgal av Alt Clut]].<ref>MacQuarrie, Alan (1993): «The Kings of Strathclyde» i: Grant, A. & Stringer, K., red.: ''Medieval Scotland: Crown'', Lordship and Community, Essays Presented to G.W.S. Barrow, Edinburgh, s. 1–19</ref> Angelsakserne slo røtter sør for Firth of Forth og ekspanderte ikke hinsides deres festningsverk i Stirling. De bosatte seg i Galloway og tidligere ''Aeron'' (Ayrshire), men bevegde seg ikke inn i Clyde. Innenfor sine bosetninger innførte de deres egen dialekt av angelsaksisk, blandet med lokale uttrykk som til sist førte til utviklingen av [[lallans]],<ref name="Davis_62">Davis, Norman (2011): ''Vanished Kingdoms'', London: Penguin, s. 62</ref> en variant av det moderne skotske ordet ''lawlands'', lavlandet, og betegner skotsk språk på [[det skotske lavlandet]].<ref>[http://www.scotslanguage.com/Scots_writing/A_History_of_Writing_in_Scots «A History of Writing in Scots»], ''Scots Language Centre''</ref> Således ble gæliske skotter, piktere, britonere nord og vest for angelsakserne trukket inn i en ny tredelt etnisk strid. Forenklet fikk de gæliske skottene overtaket over pikterne, og sammenslutningen av piktere og skotter fikk overtaket på britonerne, en situasjon som vedvarte i rundt 250 år.<ref name="Davis_62"/>

Alt Cluts samlede ressurser var langt mindre enn nabostatene. Northumbria var omtrent dobbelt så store. Sammenslåingen av pikterne og skottene i Dál Riata frambrakte enda en større enhet. Begge deler gjorde det vanskelig for Alt Clut å konkurrere. Sammensmelting av Dál Riata og Piktland ble ytterligere forsterket av enda aggressiv og konkurrerende enhet på 800-tallet, [[norrøn]]e [[viking]]er fra [[Norge]], som hadde til hensikt å bli værende. Den tidligere maktbalansen ble fullstendig forrykket med nordmennenes tilstedeværelse, og verst gikk det utover Alt Clut og festningen på Dumbarton Rock.<ref name="Davis_66-68">Davis, Norman (2011): ''Vanished Kingdoms'', London: Penguin, s. 66-68</ref>