Redigerer Konfusianisme (avsnitt)

== Konfusiansk tenking ==
[[Fil:Confucius - Project Gutenberg eText 15250.jpg|thumb|right|Konfutse, fra ''Myths & Legends of China'', [[1922]], av E.T.C. Werner]]
Sentralt i Konfutses lære stod forholdet mellom mennesker. Han mente at en forutsetning for et godt samfunn var at alle kjente sin plass i samhandling med andre. Han beskrev fem arketypiske forhold mellom mennesker:{{tr}}

Forholdet 
* mellom hersker og undersått, 
* mellom mann og kone, 
* mellom far og sønn, 
* mellom eldre bror og yngre bror, og 
* mellom eldre venn og yngre venn. 

Konfutse la vekt på de [[hierarki]]ske elementene i de fem forholdene han beskrev og understreket at så lenge alle var klar over hvor de hørte til, kom det ikke til å oppstå noen problemer.{{tr}} Dette betyr imidlertid ikke at den dominerende parten alltid kan styre som den vil. Det holder nemlig ikke bare å være hersker, men man må være en god hersker. Hvis man ikke er en god hersker har man forbrutt seg mot [[det himmelske mandat]], noe som innebærer at undersåttene er løst fra forpliktelsene til herskeren. Det er forestillingen om det himmelske mandat som eventuelt gjør konfusianismen til en [[religion]] og ikke kun en [[filosofi]].{{tr}}

I motsetning til [[legalismen]] fremmer konfusianismen et syn på mennesker som gode og spesielt hvis de har et godt forbilde.{{tr}} Dette forbildet kaller Konfutse det edle mennesket ''junzi'', og i ''[[Samtaler]]'' bruker han et kjent bilde på hvordan dydige herskere også gjorde undersåttene dydige.{{tr}} «Det edle menneskets dyd er som vinden, og de små menneskenes dyd er som gresset. Når vinden blåser over gresset, må det bøye seg.»{{tr}} På spørsmålet så om hvorfor dynastier gikk til grunne og nye reiste seg, var Konfutses svar at himmelen reagerte på herskernes indre moralske egenskaper.{{tr}} Løsningen på kaoset som [[de stridende staters tid]] brakte med seg var å styrke herskernes moralske dyd. For hvis myndighetene var moralsk dydige ville dette fungere som et forbilde og resten av folket som også ville bli moralsk dydige.{{tr}}

Det ble ikke noe blest og berømmelse rundt Konfutse før etter hans død, men etterhvert skulle hans tanker gjennomsyre hver fiber av det kinesiske samfunnssystem.{{tr}} Ville man inneha regjeringsposter var det forutsatt at man hadde kjennskap til de Konfusianske klassiske verker, og mange konfusianske tanker rislet ned til de brede befolkningslag i form av ordtak og fyndord.{{tr}}

[[Fil:Qufu 2009 1249.jpg|thumb|Fra [[Konfucius' tempel i Qufu]], bygget på 400-tallet]]

Etter de kjempende staters tid gikk imidlertid staten [[Qin (stat)|Qin]] i ca. [[221 f.Kr.]] ut som seierherre, samlet [[alt under himmelen]] og gjorde [[Qin Shi Huangdi]] til Kinas første [[keiser]]. Dette dynastiet valgte den strenge lov og straff-ideologien [[legalisme]] til statsideologi, brente alle bøker som stred mot legalismens prinsipper og henrettet lærde som kunne forventes å utgjøre en trussel mot dynastiet. Paradoksalt nok varte [[Qin-dynastiet]] svært kort, og allerede i 206 f.Kr. regner vi at [[Han-dynastiet]] overtok makten i [[Kina]].{{tr}} Det var under dette dynastiet konfusianismen gradvis ble inkludert i statsideologien på bekostning av legalistisk ide. Mannen som først og fremst har æren for det er den lærde [[Dong Zhongshu]] som tjente to mektige fyrster i et forent Han-Kina.{{tr}} Dong Zhongshu utviklet konfusianismen på en måte som gjorde at ideene kunne brukes til å legitimere det nye dynastiet i Kina.{{tr}} Undervisningen av Konfusianske tanker ble grunnleggende for utdannelsen av embedsverket, og slik vedvarte det nesten helt til [[Qing-dynastiet]]s fall i 1911.  På [[600-tallet|600-]] og [[700-tallet]] ble det reist templer til ære for Konfutse og hans opprinnelige disipler. Under [[Song-dynastiet]] ble det Konfusianske skrift ''Analektene'' grunnlaget for all undervisning.{{tr}}