Redigerer Konflikten i Nord-Irland (avsnitt)

==Militær intervensjon==

I [[1969]] hadde problemene vokst seg stadig større, og det brøt ut opptøyer i flere byer, spesielt Belfast og Derry. Politiet stilte seg gang på gang på protestantisk side. Ved flere tilfeller brukte politiet metoder som var svært uegnet til å stagge gemyttene, som i Belfast der de brukte pansrede kjøretøy med maskingeværer. De var altfor kraftige og ukontrollerbare til å bruke i et bymiljø. Et av de første dødsofrene var en gutt som ble truffet av en kule fra et av disse maskingeværene mens han lå i sin seng; samme kveld som dette skjedde ble en politistasjon truffet av politiets kuler, avfyrt mange hundre meter unna.

Det ble etterhvert klart at man måtte ha en mer nøytral styrke som kunne håndtere problemet, og britiske militærstyrker ble derfor satt inn. 

Den første tiden etter at britiske styrker ble satt inn kalles ofte «hvetebrødsdagene» (''the honeymoon''). Katolikker mottok soldatene som befriere, som beskyttet dem mot protestantiske herjinger. Soldatene fikk servert te og smørbrød, og ble generelt akseptert i de katolske områdene. Protestantene på sin side var svært skuffet over utviklingen.

Denne perioden endte raskt, og situasjonen utviklet seg til en [[lavintensitetskrig]] mellom britiske styrker og [[IRA]]. Dette ble forsterket fra [[Det provisoriske IRA]] (PIRA) ble opprettet senere i 1969. Soldatene gikk fra å bli sett som befriere til å bli sett som en okkupasjonsstyrke. 

I flere byer ble det opprettet såkalte ''no-go areas'', der soldatene ble stengt ute med barrikader. Mest kjent er [[Bogside]] i [[Londonderry]], men også andre steder ble slike områder opprettet. Politiet ble slått tilbake fra Bogside etter flere dagers gatekamper, og militære styrker måtte bruke beltekjøretøyer (i republikansk historieskrivning ''tanks'' ([[stridsvogn]]er), men egentlig militære bulldosere) for å bryte barrikadene.