Redigerer Konfirmasjon (avsnitt)

==Tradisjonell kristen konfirmasjon==
===Luthersk konfirmasjon===
[[File:Norske Folkelivsbilleder - no-nb digibok 2013102828011-19.jpg|thumb|«En Catechisation», [[litografisk]] reproduksjon av et maleri av [[Adolph Tidemand]] til ''[[Norske Folkelivsbilleder]]'' utgitt i 1854, viser [[overhøring]] av konfirmanter forut for konfirmasjonen i en norsk kirke tidlig på 1800-tallet. Den høye gutten forestiller en konfirmant som tidligere ikke har bestått [[katekisme]]prøvene og må testes på nytt.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|type=KIlde}}]]
[[Fil:Confirmation blessing.jpg|thumb|[[Forbønn]]shandling under konfirmasjon i [[Den norske kirke]]{{byline|Pål Berge, 2006}}]]
[[File:Confirmation in Lunder Church, Norway.JPG|thumb|Konfirmasjon i [[Lunder kirke]].{{byline|Hans Olav Lien, 2012}}]]

Ved [[kirkeordinans]]en av [[1537]], en omfattende lovsamling som ble utgitt som en praktisk-[[teologisk]] håndbok for kirkens virksomhet i [[1539]], ble [[den evangelisk-lutherske kirke]] og obligatorisk konfirmasjon innført i [[Danmark-Norge]].

I Norge ble konfirmasjon påbudt ved lov i [[1736]].<ref>[http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1736_konf.htm Forordning ang. den tilvoxende Ungdoms Confirmation og Bekreftælse udi deres Daabes Naade], historisk lovtekst hos [[Norsk Lærerakademi]]. Besøkt 26. juni 2017.</ref> Det ble lovfestet at alle i løpet av sin ungdomstid skulle konfirmeres gjennom en offentlig eksamen i den kristne tro og en kirkelig innvielse med håndspåleggelse og forbønn. Med påbudet ble konfirmasjonen en juridisk nødvendighet for full inntreden i det voksne samfunn. Ingen kunne tas ut til militærtjeneste, inngå ekteskap, være fadder ved dåp eller vitne i retten uten konfirmasjonsattest. Og dersom man ikke hadde møtt til konfirmasjon innen fylte 19 år, kunne man straffes med tukthus eller gapestokk. Om konfirmanten ikke besto den offentlige eksamen i kirken ble han «attvist» og måtte konfirmeres på nytt neste år.

Grunnlaget for hva konfirmantene skulle kunne, var samlet i biskop [[Erik Pontoppidan]]s bok ''«Sandhed til Gudfrygtighet»''. Full tittel: ''«Sandhed til Gudfrygtighet, udi en eenfoldig og efter Muelighed kort, dog tilstrekkelig Forklaring over Sal. Doct. Mort. Luthers liden Cathechismo, indeholdende alt det, som den, der vil blive salig, har behov, at vide og giøre»''. Boken presenterte 759 forklaringer på bibelske tekster, og under eksaminasjonen i kirken skulle konfirmanten være i stand til å gjengi disse ordrett. Konfirmanten skulle også høytidelig gjenta sine dåpsløfter.

Konfirmasjon var tvungen fram til [[1912]]. Da ble konfirmasjonen frivillig, og alle straffebestemmelsene rundt ordningen ble opphevet. I alterboken fra 1920 ble løfteavleggelsen utelatt og konfirmasjonen ble oppfattet som en ren velsignelseshandling.

I [[Den norske kirke]] sees konfirmasjonen først og fremst som en forbønnshandling der kirken bekrefter løftene som Gud gir i dåpen. Dåpen er en forutsetning for å delta i den avsluttende forbønnsgudstjenesten. Slik understrekes dåpens grunnleggende betydning for tro og tilhørighet til Kristus og kirken.<ref name="dnk-konf">{{kilde www|url=http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=206|tittel=Konfirmasjon - Hva og for hvem?|utgiver=Den norske kirke|besøksdato=2012-04-28}}</ref> Handlingen forutgås av en opplæring i troen; tidligere var dette forbundet med strenge regler i [[Den norske kirke]], og utspørringen i kirken på konfirmasjonsdagen kunne være svært krevende for kandidatene.

Som det heter på Den norske kirkes hjemmeside:

:''I Den norske kirke understrekes at det er Gud som bekrefter sine løfter. Konfirmanten ses mer som objekt enn som subjekt i konfirmasjonsgudstjenesten.''
 
I de øvrige lutherske kirker som praktiserer konfirmasjon, er meningen mye av den samme, skjønt elementet med at konfirmasjonen skal føre den enkelte frem til kristen bekjennelse og inn i sin kristne menighet er ofte mye sterkere.

Dette elementet er imidlertid ikke fraværende i Statskirken:

:''I samsvar med oppdraget fra Kirkens Herre døper kirken barna når de som bringer dem til dåpen, vil at barna skal døpes og oppdras i den kristne forsakelse og tro. Opplæringen i konfirmasjonstiden er en viktig del av kirkens arbeid med å oppfylle sitt ansvar for dem som er døpt: Kirken vil be for de unge, undervise dem og hjelpe dem til å leve som kristne i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste.'' (Fra Dnks hjemmesider.)

Vanlig konfirmasjonsalder er i Den norske kirke 14-15 år.

En undersøkelse<ref>{{kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/fa-tror-pa-skapelsesberetningen-1.6533845 | tittel=Få konfirmanter tror Gud skapte verden | utgiver=NRK | dato= 20. mars 2009 | besøksdato= 28. oktober 2020}}</ref> blant konfirmanter i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Sveits, Tyskland og Østerrike i 2009 viste at godt under halvparten av de spurte konfirmantene trodde på at Gud skapte verden eller at Jesus stod opp fra de døde.  Disse grunnene ble hyppigst oppgitt som motivasjon for konfirmasjon:
* «Fin markering med familie og venner»
* «Fellesskap med andre konfirmanter»
* «Penger og gaver»

En annen undersøkelse, fra 2011,<ref>{{kilde www | url=https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/press-releases/2011/2011-05-06-gaver-for-39-milliarder-til-arets-konfirmanter.html | tittel=Gaver for 3,9 milliarder til årets konfirmanter | dato=26. mai 2011 | utgiver=[[Nordea]] | besøksdato=28. oktober 2020 | arkiv-dato=2020-10-29 | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201029161859/https://www.nordea.com/no/presse-og-nyheter/nyheter-og-pressemeldinger/press-releases/2011/2011-05-06-gaver-for-39-milliarder-til-arets-konfirmanter.html | url-status=død }}</ref> tydet på at en gjennomsnittlig konfirmant i Norge fikk 26 000 kroner i gaver til konfirmasjonen.  Konfirmanter i Sverige, Danmark og Finland fikk betydelig mindre.

I 2019 ble 54,4 % av 15-åringene i Norge konfirmert i Den norske kirke.  Tendensen var synkende med nærmere 2 prosentpoeng per år.<ref>{{kilde www|url=https://www.ssb.no/kirke_kostra | tittel=Hovedtall - Den norske kirke | utgiver=Statistisk Sentralbyrå | besøksdato=2020-10-26}}</ref>

===Baptistisk konfirmasjon=== 
Kristne samfunn som praktiserer [[troende dåp]] som [[baptisme|baptistsamfunnene]] og [[pinsebevegelsen]], tror i utgangspunktet ikke på konfirmasjonen som en rituell handling. Dåpen blir bekreftelsen da den skjer i voksen alder på den enkeltes tro og selvstendige valg. Likevel praktiserer mange av disse samfunnene en tilsvarende alternativ konfirmasjon, for å bevare tradisjonen rundt ritualet og for å undervise ungdom om den kristne tro. I Norge finnes [[tentro]], som er et samarbeid mellom [[frikirker|frikirkelige]] trossamfunn der målet er å kunne tilby ungdom en alternativ konfirmasjon.

===Konfirmasjon i andre protestantiske trossamfunn===
Enkelte andre protestantiske trossamfunn kjenner også en konfirmasjonsseremoni, men det gjelder slett ikke alle, heller ikke alle lutherske trossamfunn. En grunn er at konfirmasjonen, slik den var overlevert fra Den katolske kirke, faktisk ble avvist som sakrament av [[Martin Luther]] (slik at den lutherske konfirmasjon er innholdsmessig teologisk vesensforskjellig fra den forkastede katolske konfirmasjon). I Norge har enkelte ikke-lutherske trossamfunn, som f.eks. [[Metodistkirken]], en konfirmasjonsseremoni som ligner noe på den lutherske. Fra 1964 av ble i Metodistkirken den første offentlige bekjennelsen av troen kalt konfirmasjon hos dem som var døpt som barn. En begrunnelse for riten lyder slik på metodistisk hold:

:''Ved å gjeninnføre konfirmasjonen som håndspåleggelse i det nåværende dåpsritualet ble det understreket at i konfirmasjon er Den hellige ånd virksom. Konfirmasjonen er en guddommelig handling. Ånden gir kraft til mennesker som er «født av vann og Ånd» til å «leve som Jesu Kristi trofaste disipler.»''

I Den Evangeliske Forente Brødrekirken fantes det ingen slike ritualer før unionen med Metodistkirken i 1968.

[[Fil:Rogier van der Weyden- Seven Sacraments Altarpiece - Baptism, Confirmation, and Penance; detail, left wing.JPG|thumb|right|Detalj fra [[Rogier van der Weyden]]s alterstykke ''De syv [[sakramente]]r'': Utsnittet viser fra venstre [[dåp]], konfirmasjon (foretatt av en biskop) og [[skriftemål]].]]

===Katolsk konfirmasjon===

I [[Den katolske kirke]] regnes konfirmasjon, også kalt '''ferming''', som ett av syv [[sakrament]]er, nærmere bestemt som et av de tre initieringssakramenter (ved siden av [[dåp]] og [[nattverden]] når den gis for første gang). Det regnes som et ''pregende sakrament'', noe som innebærer at det gir et uutslettelig merke på sjelen og derfor ikke kan gjentas.

Den katolske konfirmasjon forankres i en praksis som beskrives i [[Det nye testamente]] og som de første kristustroende ble gjenstand for. Selve ordet ''konfirmasjon'' finnes riktignok ikke i Bibelen (det dukker opp i kirkelig autoritativ sammenheng på galliske bispesynoder i 439 og 441), men det finnes beskrivelser for eksempel i Apostlenes Gjerninger 8,14-17 og 19,5-6, og i Hebreerbrevet 6,2. Her mener man å se sakramentet i beskrivelsen av ''håndspåleggelsen'' og dens virkning, og det fremgår at selv om den vanligvis skjedde i direkte sammenheng med og innholdsmessig tilknyttet dåpen, var det likevel en distinkt og vesentlig rite.

:''Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned. | De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd. | For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. | Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd'' (Apg 8,14-17).

:''Etter å ha hørt dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. | Og da Paulus la hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem'' (Apg 19,5-6).

:'' ... med undervisning om renselsesbad og håndspåleggelse ...'' (Hebr 6,2).

Man bruker ofte navnet ferming (av [[latin]] ''firmare'', «å styrke»), men ordet konfirmasjon er også hyppig i bruk. Fermingen forstås som et tillegg til dåpen. Den foretas ved salving med hellig olje (krisma) og håndspåleggelse. Den hellige krisma som benyttes skal være velsignet av biskopen under [[oljevigselsmesse]]n i forkant av den forutgående [[påske]]feiring.

Den sakramentale virkning av fermingen oppsummeres slik i [[Den katolske kirkes katekisme]] (nr. 1303):

:''(F)ermingen (gir) vekst og utdypelse av dåpens nåde:''
::''* den grunnfester oss sterkere i vårt barnekår hos Gud som gjør at vi kan si: «Abba, Far» (Rom 8, 15);''
::''* den gjør oss sterkere til ett med Kristus;''
::''* den øker i oss Den hellige ånds gaver;''
::''* den gjør vårt bånd til Kirken mer fullkomment;''
::''* den gir oss særlig styrke fra Den hellige ånd til å utbre og forsvare troen ved ord og gjerning som Kristi sanne vitner, til modig å bekjenne Kristi navn og til aldri å skamme oss over korset.''

Med «Den hellige ånds gaver» har man gjerne anført som «visdoms og forstands ånd, råds og styrkes ånd, kunnskaps og fromhets ånd, gudsfrykts ånd» (Jes. 11,1-2).

Det er i utgangspunktet forbeholdt [[biskop]]er å foreta ferming, men en [[prest]] kan gjøre det etter tillatelse fra sin biskop.

Vanlig fermingsalder i henhold til katolsk kirkerett for den latinske kirke er omkring 7 år, men i Norge har Den katolske kirke av hensyn til norske tradisjoner valgt å legge fermingen til samme alderstrinn som Den norske kirke. Denne beslutningen ble tatt på et tidspunkt da det i Norge var lovpåbudt at lutheranere skulle konfirmeres, og at den lutherske lå i en alder som gjorde at den ble oppfattet også som en uteksaminering til voksenlivet. For den katolske kirke å holde på sin generelt mye lavere fermingsalder ville da ha påført unge mennesker en ytterligere annerledeshet i forhold til storsamfunnet.

Den katolske ferming forutgås av opplæring i troen, med alderstilpasset innhold.

Historisk sett har fermingsalderen ligget ennå lavere enn syvårsalderen; i norsk katolsk middelalder var nok syvårsalderen å anse som i seneste laget for dette sakramentet.

I de [[orientalske katolske kirker]] utføres ferming etter tilnærmet samme regler som i [[Den ortodokse kirke]]; se nedenfor.

===Ortodoks konfirmasjon===
[[File:Chiton_(PSF).jpg|thumb|120px]]
I [[Den ortodokse kirke]] og de [[orientalske ortodokse kirker]] kalles konfirmasjonen gjerne '''krismering''' (samme ord som går igjen i Kristus = ''den salvede''), '''ferming''' eller '''myronsalving'''. Krismering betyr salving. Oljen som brukes kalles ''hellig myron''.

For tydeligere å fremheve Den hellige ånds gave ved konfirmasjonen føyde man meget tidlig i kirkens historie til en salving med velluktende olje (krisma). Denne salvingen peker hen på kristennavnet, for «kristen» betyr «salvet» og kommer av Kristi eget navn, Han som «Gud salvet med Hellig Ånd» (Apg 10, 38). Denne salvingsriten eksisterer ikke bare i de ortodokse kirker, men òg i Den katolske kirke.

Normalt fermes ortodokse kristne i forbindelse med dåpen, så i praksis er de fleste ortodokse «konfirmert» under barnedåpen. Konfirmasjonen innebærer dermed ingen forutgående opplæring i troen, men det innebærer at ortodokse kirker anser småbarn som fullverdige kirkemedlemmer som allerede fra de er døpt kan ta fullverdig del i kirkens liv og i nattverden.

Den ordinære måte er at presten salver kandidaten med krisma idet han lager korsstegn med sin salvede finger på vedkommendes panne, øyne, ører, nesebor, brystkasse, rygg, hender og føtter og hver gang sier: «Den hellige ånds gaves innsegl» (gresk: Σφραγὶς δωρεᾶς Πνεύματος Ἁγίου). Følger man deretter reglene når det gjelder voksne (og det skjer ikke alltid) skal den nydøpte bære sin hvite [[khiton]] i syv dager, hvorpå krismaen vaskes av av en prest.

Flere steder i den [[Den ortodokse kirke|ortodokse kirke]],hvor kirken er i [[diaspora]]s, legges det opp til en "ungdomsvelsignelse" som følger årskullet til de som konfirmeres som for eksempel i Den norske kirke. Men dette er ikke en "konfirmasjon" i tradisjonell betydning, kun en [https://www.ortodoks.no/oslo/nyheter-oslo forbønnshandling.]{{tr}}

===Anglikansk konfirmasjon===
Den tradisjonelle lære blant [[anglikanerne]], slik det uttrykkes i ''[[De trettini artikler]]'', er at konfirmasjonen er et av de fem ''alment betegnede sakramenter'' («commonly called sacraments»). Kun en biskop kan meddele konfirmasjonen. Når konfirmasjonen gis i meget ung alder, oppfordres kandidatene til å foreta en ytterligere fornyelse av dåpsløfter når de nærmer seg attenårsalderen.

===Unitarisk konfirmasjon===
[[Unitar]]isk konfirmasjon er en forbønnshandling, vanligvis når konfirmanten er 14 år gammel. Forut for konfirmasjonen har kandidaten gått gjennom ett år med undervisning i [[katekisme]]. Under konfirmasjonsgudstjenesten besvarer konfirmanten et spørsmål fra den unitariske katekisme. [[Prest]]en vil deretter lede menigheten i [[forbønn]] for konfirmanten. I noen unitarmenigheter vil konfirmanten også for første gang motta nattverden og avlegge en spesiell unitarisk ed, der konfirmanten bekrefter sin unitariske [[dåp]] og sin tilhørighet i unitarmenigheten.