Redigerer Kolonisering i antikken (avsnitt)

==Greske kolonier==
{{Se også|Grekere i førromersk Gallia|Magna Graecia|Liste over greske byer i Trakia og Dakia}}
[[Fil:Greek colonies of the Euxine Sea Norwegian.svg|thumb|600px|Greske oldtidskolonier ved [[Svartehavet]], [[8. århundre f.Kr.|8.]] – [[3. århundre f.Kr.]]]]
I oldtidens Hellas ble kolonier av og til stiftet av beseirede folk, som forlot sine hjem for å rømme undertrykkelse og trelldom av en fremmed fiende, noen ganger som en oppfølger til sivil uro, da den tapende part i en fellesødeleggende strid dro for å danne nye byer et annet sted, noen ganger for å bli kvitt overskuddsbefolkning, og dermed unngå interne konvulsjoner, og noen ganger som et resultat av [[ostrakisme]]. I de fleste tilfeller derimot var motivasjonen å etablere og tilrettelegge for handelsforhold med fremmede land, og videre styrke moderbyens ([[gresk]]: ''metropolis'') velstand. Kolonier ble opprettet i [[Jonia]] og [[Trakia]] så tidlig som det [[8. århundre f.Kr.]]<ref name="HornblowerSpawforth2003">{{cite book| last1 = Hornblower| first1 = Simon| last2 = Spawforth| first2 = Antony| title = The Oxford Classical Dictionary| url = http://books.google.com/?id=flSVuAAACAAJ| accessdate = 24. februar 2013| year = 2003| publisher = Oxford University Press| isbn = 978-0-19-956738-6| page = 1515| quote = From the 8th century BC the coast of Thrace was colonised by Greeks. }}</ref>

Mer enn tretti greske bystater hadde flere kolonier rundt om Middelhavet, med [[Miletus]] mest aktiv med nitti kolonier på tvers av Middelhavet, fra Svartehavets kyster og Lilleasia i øst, til sydkysten av Den iberiske halvøy i vest, samt flere kolonier på Libyas kyst i Nord-Afrika,<ref name="Hammond1959">{{cite book|author=Nicholas Geoffrey Lemprière Hammond|title=A history of Greece to 322 B.C.|url=http://books.google.com/books?id=Y0FoAAAAMAAJ|accessdate=8. august 2013|year=1959|publisher=Clarendon Press|page=109}}</ref> fra det sene 9. til 5. århundre f.Kr.

Det var to lignende typer kolonier, en kjent som ''apoikia'' ([[gresk]]: ''ἀποικία''; [[pluralis|flertall]]: ''ἀποικίαι'', ''apoikiai'') og den andre som ''ἐμπόριov'' - ''[[Emporion (antikkens Hellas)|emporion]]'' (flertall: ἐμπόρια, ''emporia''). Den første typen var en gresk bystat i seg selv, den andre var en gresk handelskoloni.

De greske bystatene begynte å etablere kolonier rundt år 900<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/hd/angk/hd_angk.htm Ancient Greek Colonization and Trade and their Influence on Greek Art | Thematic Essay | Heilbrunn Timeline of Art History | The Metropolitan Museum of Art<!-- Bot generated title -->]</ref> – 800 f.Kr., først ved [[Al Mina]] på [[Syria]]s kyst, og det greske ''emporion'' Pithekoussai ved [[Ischia]] i [[Napolibukten]], begge etablert omtrent 800&nbsp;f.Kr. av [[Euboia#Antikken|euboianere]].<ref name="Fox2010">{{cite book| author = Robin Lane Fox| title = Travelling Heroes: In the Epic Age of Homer| url = http://books.google.com/?id=NZFM-TUwFxgC| accessdate = 24. februar 2013| date = 9. mars 2010| publisher = Random House Digital, Inc.| isbn = 978-0-679-76386-4| page = 131| quote = ''Robin Lane Fox undersøker de kulturelle tilknytninger og møter gjort av euboianske utforskere i det 8. århundre'' }}</ref>

To bølger av nye bosettere dro fra Hellas i overgangsfasen mellom [[De mørke århundrer i Hellas]] og starten på [[Arkaisk tidsperiode|Den arkaiske perioden]]: en tidlig på det 8. århundre f.Kr. og et nytt utbrudd av kolonisering i det 6. århundre f.Kr. Befolkningsvekst og tette levekår hjemme virker å være en ufullstendig forklaring, og den økonomiske og politiske dynamikken skapt av konkurranseånden mellom de ofte kongeløse, og nyintroduserte bystater, da de strevde etter å utvide deres økonomiske innflytelsessfære, virker å være det virkelige incentivet. Gjennom denne greske ekspansjonen blomstret bruken av mynter på tvers av [[middelhavslandene]].

Innflytelsesrike greske kolonier i Vest-Middelhavet – mange av dem i dagens [[Italia]] – var blant annet [[Kumae|Kyme]], [[Reggio Calabria|Rhegium]] (Rhegion) av [[Khalkis]] og [[Messina|Zankle]] (ca. 8. århundre f.Kr.), [[Syrakus]] av [[Korint]]/[[Tenea]] (ca. [[730-tallet f.Kr.|734 f.Kr.]]), [[Naxos (Sicilia)|Naxos]] av [[Khalkis]] (ca. 734 f.Kr.), [[Massalia]] (senere [[Marseille]] i [[Frankrike]], ca. 590-tallet f.Kr.|598 f.Kr.) og [[Agde|Agathe]] (kort tid etter [[Massalia]]) av [[Fokaia]], [[Velia|Elea]] (Italia) og [[Empúries|Emporion]] (dagens [[Spania]]) av Fokaia/Massalia (ca. 540-tallet f.Kr.|540 f.Kr. og tidlig 6. århundre f.Kr.), [[Antibes|Antipolis]] (dagens [[Frankrike]]) av [[Akhaia]], [[Aléria|Alalia]] ([[Korsika]]) av Fokaia/Massalia (ca. 545 f.Kr.) og [[Kyrene]] ([[Kyrenaika]], dagens [[Libya]]) av [[Santorini|Thera]] (762/61 og 632/31 f.Kr.).

[[Grekere i førromersk Krim|Grekere koloniserte også]] dagens [[Krim]] ved [[Svartehavet]]. Blant de mange bosetningene de etablerte der var byen [[Chersonesus (Pontus Euxinus)|Chersonesos]], ved dagens [[Sevastopol]].<ref>{{cite web|url=http://www.chersonesos.org/?p=index&l=eng|work=National Preserve of Tauric Chersonesos|accessdate=7. april 2014}}</ref>

Den utbredte greske koloniseringen ble bemerket av [[Cicero]], som noterte seg at «det var som en gresk frynse hadde blitt vevet om barbarenes kyst.»<ref>Cicero, ''De republica'', ii, 9</ref>

Flere formler ble generelt fulgt i de hellige og høytidelige tilfellene da en ny koloni skulle gjøre avreise. Hvis en gresk by sendte ut en koloni ble et [[orakel]], særlig et som [[Oraklet i Delfi]], nærmest alltid konsultert på forhånd. Noen ganger ble visse samfunnsklasser bedt om å ta del i foretakene; noen ganger ble én sønn valgt ved loddtrekning fra hver husstand hvor det var flere sønner, og fremmede som ytret ønske om å delta fikk det. En person av utmerkelse ble valgt til å lede emigrantene, og legge til rette for foretaket. Det var vanlig å hedre oppretterne av disse koloniene, etter deres død, som helter. Litt av den hellige ild ble tatt fra det offentlige ildstedet i [[Prytaneis|Prytaneum]], hvorfra den nye byens ildsted fikk sin ild. Og, akkurat slik hvert individ hadde sitt eget private helligdom, opprettholdt det nye samfunnet tilbedelsen av de fremste hjemlige guder, og kolonien sendte ambassadører og votivgaver til moderbyens hovedfestivaler i flere århundrer etter opprettelse.

===Forholdet mellom koloni og ''metropolis''===
Forholdet mellom koloni og moderby, kjent som ''metropolis'', ble sett på som et av gjensidig affeksjon. Enhver uenighet som oppstod ble løst med fredelige midler når mulig, og krig ble kun ansett som tilgivelig i de mest ekstreme tilfeller av nødvendighet. Det er verdt å merke seg at [[Peloponneskrigen]] var delvis forårsaket av uenighet mellom [[Korint]] og hennes koloni [[Korfu|Korkyra]] ([[Korfu]]). Grunnleggelsescharteret inneholdt generelle bestemmelser for ordninger av saker i kolonien, og noen spesielle lovfestninger. Moderbyens grunnlov ble som regel tatt i bruk av kolonien, men den nye byen var politisk uavhengig. Den «hellige ild» til metropoliset ble bevart et spesielt sted for å minne om de felles båndene. Hvis kolonien sendte ut en ny koloni selv ble moderbyen som regel konsultert, eller ble hvert fall spurt om å stille med en leder. Ofte, for å vise hengivenhet til de forskjellige metropolitiske allianser opprettet på det greske fastland, og av religiøse årsaker, ville kolonier betale tributt i religiøse sentre, som [[Delfi]] i [[Olympia (Hellas)|Olympia]], eller [[Delos]].<ref>{{cite web |url=http://www.perseus.tufts.edu/cl135/Students/Maria_Daniels/colonies.html |title=Ancient Greek colonies &#124; 5.97 &#124; Maria Daniels |publisher=Perseus.tufts.edu |date= |accessdate=5. mai 2009 |archive-date=2009-03-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20090313015904/http://www.perseus.tufts.edu/cl135/Students/Maria_Daniels/colonies.html |url-status=yes }}</ref>

[[Klerukh]]ene (κληροῦχοι, ''klêrouchoi'') dannet en spesielle klasse av greske kolonister: hver ble tildelt et eget landstykke (κλῆρος, ''klêros'') på plassen de ble gitt. Handelsfabrikker som ble satt opp i fremmede land, som i [[Oldtidens Egypt|Egypt]], var litt annerledes enn de vanlige koloniene, og medlemmene beholdt retten til bopel i deres eget fedreland, og de begrenset seg selv til sitt eget kvarter i den fremmede byen.