Redigerer Kognitivt system (avsnitt)

== Abstraksjonsnivåer i kognitive systemer ==
Kognitive systemer bearbeider informasjon på ulike nivåer av abstraksjon. På de laveste nivåene inngår konkrete sanseinntrykk og handlingsmønstre, mens høyere nivåer består av stadig mer generaliserte, språklig kodede og kontekstuelle begreper. Denne lagdelingen av abstraksjon kan sees som en viktig dimensjon i forståelsen av et systems kognitive dybde og kompleksitet.<ref>Pylyshyn, Zenon W. (1984). *Computation and Cognition: Toward a Foundation for Cognitive Science*. MIT Press.</ref>

Utviklingspsykologi viser at barn først forstår og bruker konkrete begreper knyttet til objekter og hendelser de kan se og berøre. Først senere utvikles evnen til å forstå abstrakte ideer som «rettferdighet», «frihet» eller «ansvar».<ref>Piaget, Jean (1955). *The Construction of Reality in the Child*. Basic Books.</ref><ref>Case, Robbie (1992). *The Mind's Staircase: Exploring the Conceptual Underpinnings of Children's Thought and Knowledge*. Lawrence Erlbaum.</ref> På tilsvarende vis må kunstige kognitive systemer trenes på store mengder konkrete data før de kan generalisere og håndtere begreper som ikke har enkle fysiske representasjoner.<ref>Bengio, Yoshua et al. (2013). "Representation Learning: A Review and New Perspectives". *IEEE Transactions on Pattern Analysis and Machine Intelligence*, 35(8): 1798–1828.</ref>

Abstraksjonsnivåer kan også ses som hierarkiske oversettelsesnivåer: Et lavt nivå kan representere fysiske bevegelser, mens et høyere nivå tolker disse som «hensikter», «handlinger» eller «regler».<ref>Marr, David (1982). *Vision: A Computational Investigation into the Human Representation and Processing of Visual Information*. Freeman.</ref> Hver oppstigning i abstraksjonsnivå innebærer en integrasjon av lavere nivåers data i mer helhetlige og kontekstuelle rammer.

Dette gir grunnlag for å vurdere kognitive systemers kapasitet ut fra hvor komplekse og abstraherte begreper de kan operere med – og hvor fleksibelt de kan bevege seg mellom nivåene. Et system som evner å operere med høy grad av abstraksjon uten kontakt med lavere nivåer, risikerer å miste forankring i virkeligheten – mens et system som forblir fastlåst i konkrete nivåer, mangler evnen til generalisering, planlegging og refleksjon.<ref>Clark, Andy (2013). *Mindware: An Introduction to the Philosophy of Cognitive Science*. Oxford University Press.</ref>

=== Hierarki av abstraksjonsnivåer ===
Kognitive systemers kompleksitet kan forstås gjennom hvor høyt opp i et abstrakt begrepshierarki de er i stand til å operere. Slike nivåer kan også forstås som hierarkiske oversettelsesnivåer, der lavere nivåer transformeres til stadig mer generaliserte og kontekstuelle begreper. Et kognitivt systems evne til å operere på høye abstraksjonsnivåer – og til å koble sammen konsepter på tvers av domener – kan gi et mer presist mål på kognitiv kapasitet enn tradisjonelle IQ-tester.<ref>Case, Robbie (1992). ''The Mind's Staircase''. Lawrence Erlbaum.</ref><ref>Clark, Andy (2013). ''Mindware: An Introduction to the Philosophy of Cognitive Science''. Oxford University Press.</ref> Basert på dette kan kognitive systemers kompleksitet deles inn i åtte nivåer, fra 0 til 7, der hvert nivå representerer økende grad av abstraksjon og integrasjon.

Nivå 0 og 1 representerer det mest grunnleggende nivået av informasjonsbehandling – henholdsvis rå sanseinput og enkel mønstergjenkjenning. Dette er funksjoner som i liten grad involverer bevissthet eller begrepsmessig struktur, og opptrer mest typisk i enkle kunstige systemer eller i spesialiserte deler av nervesystemet.<ref>Dehaene, Stanislas (2020). How We Learn: Why Brains Learn Better Than Any Machine... for Now. Viking Press.</ref><ref>Hubel, David H. & Wiesel, Torsten (1962). "Receptive Fields, Binocular Interaction and Functional Architecture in the Cat's Visual Cortex." The Journal of Physiology, 160(1): 106–154.</ref> Slike nivåer utgjør fundamentet for høyere kognisjon, men regnes ikke i seg selv som kognisjon i full forstand. Menneskefoster og domenespesifikke KI-systemer opererer typisk på nivå 2, hvor atferden er behovsdrevet, kroppslig og kontekstavhengig.<ref>Brooks, Rodney (1991). "Intelligence Without Representation." Artificial Intelligence, 47(1–3): 139–159.</ref><ref>Merleau-Ponty, Maurice (1945). Phénoménologie de la perception. Gallimard.</ref> Småbarn i førskolealder, som har begynt å knytte ord til objekter, beveger seg opp til nivå 3 – der begrepsdannelse og enkel konseptuell struktur utvikles.<ref>Gopnik, Alison; Meltzoff, Andrew N.; Kuhl, Patricia K. (1999). The Scientist in the Crib. HarperCollins.</ref><ref>Bloom, Paul (2000). How Children Learn the Meanings of Words. MIT Press.</ref> De fleste mennesker opererer primært på nivå 4 og 5 – det vil si gjennom uformell logisk resonnering og moralsk-sosial forståelse i dagligliv, arbeid og utdanning.<ref>Piaget, Jean (1955). The Construction of Reality in the Child. Basic Books.</ref><ref>Kohlberg, Lawrence (1981). The Philosophy of Moral Development. Harper & Row.</ref> Akademikere og professorer som kan analysere og reflektere over komplekse teorier innen ett eller flere domener, befinner seg ofte på nivå 6. De har evne til teoretisk innsikt og metakognisjon, men bidrar sjelden med radikal nyskaping.<ref>Perkins, David (1995). Outsmarting IQ: The Emerging Science of Learnable Intelligence. Free Press.</ref> Nivå 7 er forbeholdt individer som har forårsaket banebrytende gjennombrudd eller utviklet nye begrepssystemer som endrer forståelsen av et helt fagfelt. Dette gjelder typisk såkalte «genier» – tenkere som ikke bare forstår eksisterende strukturer, men omformer dem.<ref>Simonton, Dean Keith (1999). Origins of Genius: Darwinian Perspectives on Creativity. Oxford University Press.</ref>

Tabellen under viser en mulig inndeling av slike nivåer, basert på innsikt fra utviklingspsykologi, KI-forskning og filosofisk kognisjonsvitenskap:

{| class="wikitable"
! Nivå !! Eksempel på abstraksjonsnivåer i kognitive systemer !! Type kognisjon
|-
| 0 || Reflekser, sensorisk input (lys, lyd, trykk) || Rå sanseopplevelse
|-
| 1 || Gjenkjennelse av objekter og mønstre || Konkret persepsjon
|-
| 2 || Enkle handlinger, målrettet atferd || Praktisk og situasjonsbundet tenkning
|-
| 3 || Kategorisering, begrepslæring, enkel regelbruk || Objekt-begrepskoblinger
|-
| 4 || Generaliserte konsepter, logiske slutninger, språk || Uformell logisk resonnering
|-
| 5 || Meta-konsepter som rettferdighet, ansvar, intensjon || Moralsk og sosial kognisjon
|-
| 6 || Teorier om teorier, systemtenkning, selvrefleksjon || Filosofisk og metakognitiv tenkning
|-
| 7+ || Integrasjon av domener, nyskapende syntese, ukonvensjonelle innsikter || Geninivå / Superintelligens
|}