Redigerer Kognitiv utviklingsteori (avsnitt)

==Det konkret-operasjonelle stadiet== 
 
Det konkret-operasjonelle stadiet varer fra rundt syv-årsalder til barnet er rundt elleve år. Piaget beskriver det slik at barnet kan mer enn det ikke kan i dette stadiet, når det gjelder problemløsning og logisk tenkning. Blant de nye evnene barna får i det konkret-operasjonelle stadiet finner vi at barna mestrer blant annet: 
* Å ta andres perspektiv
* Konservasjon
* Klasseinklusjon
* Tegne kart

Selv om tenkningen har kommet et godt stykke på vei når barn kommer inn i det konkret-oprasjonelle stadiet, finnes det fortsatt begrensinger, blant annet at barnet trenger kjente og konkrete objekter og situasjoner å forholde seg til, samt at barnet er avhengig av at det har erfaring fra tidligere.

I det konkret-operasjonelle stadiet lærer barn å ikke lenger bare tenke i én retning. Dette kalles reversibilitet, som inkluderer [[negasjon]] og gjensidighet. De kan tenke årsak-virkning i begge retninger. Før barnet går inn det konkret-operasjonelle stadiet, har de for eksempel problemer med å skjønne at hvis de har konstatert at en eske er større enn en annen eske, så kan likevel den store esken være mindre enn andre esker igjen. I dette stadiet begynner de derimot å forstå dette. Når det gjelder konservasjon, handler det om at et material ikke endrer seg, selv om ytre egenskaper gjør det. Barna lærer seg først antall, det kan for eksempel dreie seg om at barnet forstår at to rekker med mynter på rad inneholder like mange mynter, selv om den ene rekken har et større mellomrom mellom myntene, og dermed er fysisk lengre enn den andre. Deretter begynner barna å mestre mengder og vekt, som for eksempel kan være å forstå at en klump med leire veier det samme selv om den formet som en ball eller en pølse. Etter dette lærer barn seg hvordan volum fungerer, at det for eksempel er like mye vann i to glass, selv om det ene glasset er høyt og smalt, mens det andre er lavt og bredt. Likevel er gjerne barna rundt 11-12 år når de forstår logikken rundt dette med volum, og de har derfor ofte nådd Piaget sitt fjerde stadium – det formelt-operasjonelle stadiet. Når det gjelder å ta andres perspektiv, er det noe Piaget la særlig stor vekt på, noe han gjerne kalte desentrert tenkning. Barna skjønner nå at andre ikke nødvendigvis opplever det samme som de selv, og de klarer å ta stilling til at andre kan se ting på en annen måte enn de selv gjør.

I det konkret-operasjonelle stadiet begynner barn også å ta i bruk flere strategier når de for eksempel skal kategorisere. Da klarer de å kategorisere etter både form, farge og størrelse samtidig, mens i de tidligere stadiene bare klarer å kategorisere etter for eksempel farge. Her skjønner de at et objekt kan tilhøre flere kategorier, blant annet ved at en ball både kan være rød og rund, og at de da kan kategorisere den både etter farge og form. Det er også i dette stadiet at overbegreper og underbegreper begynner å gi en logisk mening til barna. For eksempel at rød og blå er to forskjellige kategorier, men at begge disse underbegrepene går inn under en annen kategori; farger. Piaget hevder at det er reversibilitet som ligger til grunn for dette.