Redigerer Knut Geelmuyden (avsnitt)

== Aktiv i Nasjonal Samling ==
Knut Geelmuyden ble tidlig tilknytta [[Nasjonal Samling]]. Han møtte [[Vidkun Quisling]] hjemme hos onkelen der han vokste opp, og skal ha meldt seg inn i NS kort tid etter at partiet ble grunnlagt i 1933.<ref name="Geelmuyden 2011: 15"/> Vi finner flere artikler av ham i avisa ''[[Nasjonal Samling]]''; den første ser ut til å være en prekentekst over ''Matteusevangeliet'' 5:13, som sto på trykk i april 1934.<ref>«Når saltet mister sin kraft» i ''Nasjonal Samling'' 1934-04-12. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340412_1_4_1}}.</ref> Det ser ut til at han fikk en mer enn mindre fast andaktsspalte i avisa.<ref>Se f.eks. «Mene Tekel» i ''Nasjonal Samling'' 1934-04-26. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340426_1_6_1}}; «Når I beder» i ''Nasjonal Samling'' 1934-05-31. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340531_1_11_1}}.</ref> Disse tekstene er ikke spesielt politiske – de passer inn i Nasjonal Samlings tankesett, men kunne også stått på trykk i de fleste andre aviser. Men Geelmuyden var allerede på dette tidspunkt også involvert i politisk arbeid i NS.

I 1934 ga Nasjonal Samling ut bok nr. 4 i serien «Nasjonal Samlings opplysningsskrifter», med tittelen «Med Gud for folk og fedreland» og med Knut Geelmuyden som forfatter.<ref>Skeie og Karsrud 1980: 35.</ref>

I mai 1934 finner vi en annonse i ''Stavanger Aftenblad'' for et møte i Nasjonal Samling 8. mai 1934, der talerne var [[Johan Bernhard Hjort]] og Knut Geelmuyden. Geelmuydens bidrag hadde tittelen «Nyorientering i arbeiderbevegelsen».<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}. Se også bilde i denne artikkelen.</ref> Rett under annonsen fra NS finner vi en kunngjøring om et «Antifascist-møte» samme dag, med [[Eyvin Dahl]] og ingeniør O. Jensen som talere.<ref>«Antifascist-møte» i ''Stavanger Aftenblad 1934-05-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340507_42_104_1}}.''</ref> Kulturkampen var i gang i Norge, og Geelmuyden hadde valgt side. De samme foredragene ble holdt flere andre steder i [[Rogaland]] også.<ref>Annonse i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340508_42_105_1}}.</ref>

Dagen etter møtet i Stavanger oppsummerte ''Stavanger Aftenblad'' det som var sagt. Geelmuyden fikk ikke noen god attest: «... sogneprest Knut Geelmuydens filosofiske betraktninger var altfor usammenhengende til at de kunde gi forsamlingen noen virkelig «nyorientering i arbeiderbevegelsen»».<ref>«Nasjonal Samling vil avskaffe det kommunale selvstyret» i ''Stavanger Aftenblad'' 1934-05-09. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_stavangeraftenblad_null_null_19340509_42_106_1}}</ref> Dette var alt de hadde å si om hans bidrag; resten av artikkelen gikk med til å fortelle om Hjorts angrep på kommunalt selvstyre.

Vi kan få litt mer tak på Geelmuydens oppfatninger ved å lese andre ting han skrev i denne perioden. Det ble nemlig ikke bare prekentekster i ''Nasjonal Samling'', men også mer politisk orienterte tekster. I august 1934 skrev han «En moralsk folkereisning», med betraktninger etter å ha lest [[Gulbrand Lunde]]s ''Marxismens gift''. Her skryter han av suksessen til NS-laget i Stavanger, og mener at den skyldes moralsk slagkraft, og at «det er moralsk fanatisme som må til». Han skriver også at man ikke skal beklage at både borgerskapet og venstresida gjorde det hett for Nasjonal Samling, for «vi har jo igrunnen selv provoceret dem til det».<ref>«En moralsk folkereisning» i ''Nasjonal Samling'' 1934-08-30. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340830_1_24_1}}.</ref>

Geelmuyden gikk også ut utafor NS' egne organ. I september 1934 angrep han i et innlegg i ''Firda'' [[Johan Ludvig Mowinckels tredje regjering|regjeringa Mowinckel]], en mindretallsregjering utgått fra [[Venstre]], og krevde en «Nasjonal riksregjering». Innlegget er et krasst angrep på partisystemet og [[parlamentarisme]]n.<ref>«Nasjonal riksregjering»  i ''Firda'' 1934-09-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340908_17_66_1}}.</ref> Noen dager senere angrep han [[Arbeiderpartiet]] i samme avis, og gjorde det klart at han mente at partiets egentlige program var ''Det kommunistiske manifest'', men at Arbeiderpartiet gjemte bort dette i valgprogrammet sitt.<ref>«Proletariatets diktatur» i ''Firda'' 1934-09-19. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_firda_null_null_19340919_17_68_1}}.</ref> På samme tid ser vi at de kristne tekstene hans i ''Nasjonal Samling'' endrer karakter; de blir mer politiske. I teksten «Riket» skriver han at dersom det kristne Norge skal eksistere i tusen år til «kan det alene skje, dersom vårt folk reiser sig og forbyr de «verdensforbedrere» å fortsette sitt verk».<ref>«Riket» i ''Nasjonal Samling'' 1934-09-27. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19340927_1_28_1}}.</ref> Det er altså den nasjonalsosialistiske folkereisninga som skal til for å bevare kristendommen, ifølge Geelmuyden. I artikkelen «Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' i november 1934 får vi høre hans tanker om diktatur: «Diktatur er i og for sig hverken ondt eller godt, hverken positivt eller negativt. Det er et middel, som bør brukes når det er bruk for det i det godes tjeneste».<ref>«Politikk og kristendom» i ''Tidens Tegn'' 1934-11-27. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19341127_172_276_1}}.</ref>

Hans politiske virke i årene som fulgte er etter samme mønster. Vi ser også at han tar fram historikerkunnskapene, også det i ideologisk øyemed. I 1935 skrev han artikkelen «Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'', og her argumenterer han for at Sars' tanker falt sammen med NS' ideologi, til tross for at Sars hadde liberalistiske sympatier.<ref>«Var Ernst Sars NS-mann?» i ''Nasjonal Samling'' 1935-03-07. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_nasjonalsamling_null_null_19350307_2_10_1}}</ref> Artikkelen framstår som et nokså usammenhengende og noe hjelpeløst forsøk på å ta en anerkjent historiker til inntekt for en ideologi som ennå ikke var formulert da Sars døde i 1917.

Geelmuyden oversatte i 1936 boka ''Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen''.<ref>Kügelgen, Carlo von: ''Den kalkede grav : oplevelser av en evangelisk prest i Sovjet-Unionen''. Utg. Lunde. Bergen. 1936. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010070106076}}.</ref> Dette ble en bestselger, og Geelmuyden fikk ros for sin oversettelse.

I 1939 ser vi at han forsøkte å få et annet tjenestested. Han søkte på stillinga som prest ved [[Bergens kommunale sykehus]]<ref>«Ansøkere» i ''Bergens Tidende'' 1939-03-08. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19390308_72_57_1}}.</ref> og på både sokneprest- og kapellanstillinga i [[Eidsvoll prestegjeld]].<ref>«Ansøkere» i ''Bergens Tidende'' 1939-03-14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19390314_72_62_1}}</ref> Han fikk ikke noen av disse jobbene, og ble værende i Masfjorden inntil videre.

Det første vi så langt har funnet fra ham etter krigsutbruddet er en artikkel i ''[[Fritt Folk]]'', utgitt av Nasjonal Samling, fra november 1940. Det er en prekentekst over ''Lukasevangeliet'' 6:20–26, men det politiske budskapet kommer tydelig fram: «Den faste grunn hvorpå det nye Norge efter programmet vil bygge, er ikke det relative, mammon, men det absolutte åndslivs virkelighet».<ref>«Det som lønner sig» i ''Fritt Folk'' 1940-11-02. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_frittfolkoslo_null_null_19401102_5_193_1}}.</ref> «Programmet», det er Nasjonal Samlings verdensanskuelse.

Våren 1941 fikk han som nevnt tidligere stillinga som sokneprest i Førde.<ref>«Geistligheten» i ''Morgenbladet'' 1941-04-29. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19410429_123_98_1}}</ref> [[Nazifisering]]a av [[Den norske kirke]] hadde begynt i februar samme år, og det er grunn til å tro at utnevnelsen henger sammen med dette. I ''Morgenbladet'' den 21. mai altså mindre enn en måned senere, kommer så meldinga: «Den nyutnevnte sogneprest i Førde prestegjeld, Jarle Knut Geelmuyden, blir å betrakte som ikke utnevnt. Sogneprest i Sunnylden prestegjeld, [[Gunnvald Kvarstein]] er den 14. mai 1941 utnevnt til sogneprest i Førde prestegjeld i Bjørgvin bispedømme».<ref>«Geistligheten» i ''Morgenbladet'' 1941-05-21. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19410521_123_117_1}}</ref> Samme melding finnes også i andre aviser. En måned senere finner vi ham blant søkere til sokneprestembetet i [[Sandefjord prestegjeld]].<ref>«Ansøkere til Sandefjord sognekall» i ''Sandefjords Blad'' 1941-06-10. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_sandefjordsblad_null_null_19410610_51_131_1}}.</ref> Hva som har skjedd, er det ikke greit å få klarhet i, men han ble altså først utnevnt, og fikk så trukket tilbake utnevnelsen. Trolig er dette et resultat av den gryende [[kirkestriden]], som førte til kaotiske forhold.

Kort tid etter at kirkestriden tok til, i juli 1941, skrev 27 prester i Den norske kirke under på et opprop mot bolsjevismen. Knut Geelmuyden var en av dem.<ref>«Oprop til det norske folk» i ''Aftenposten'' 1941-07-15. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19410715_82_321_1}}.</ref> I fredstid ville ikke det at prester skrev under på et slikt opprop vært noe dramatisk, men i den situasjonen man hadde i 1941 var det en klar støtte til NS og Tyskland, og et stikk mot flertallet av de geistlige.