Redigerer Knud Spødervold (avsnitt)

== Lekpredikanten ==
På sin tid var Spødervold kjent for «sin mageløse bibelkunnskap», og [[Arne Garborg]] omtaler ham i «Fred»<ref>Garborg (1905), side 118</ref> som ''«Ein Bonde paa Vestlande som høyrde til dei sterkt-truande og skreiv Bøkar til Forsvar for denne Sekti»''. Han ble også omtalt av [[Henrik Wergeland]] i «[[Folkebladet (1831-1833)|Folkebladet]]» for [[1832]]<ref>{{Cite web| url=http://www.dokpro.uio.no/wergeland/WIII1/WIII1205.html|title=Folkebladet 6. november 1832| publisher=Dokumentasjonsprosjektet| accessdate=10. januar 2017}}</ref> som en [[profet]]. Han fikk lett kontakt med folk, og det var vanlig med [[andakt|husandakter]] under hans ledelse. 

I [[1828]] holdt han sammen med [[Anbjørn Asbjørnsen Varp]] flere samlinger i [[Egersund]], og det kom mange tilhørere. Sammen med [[Villads Tollefsen Bjerkreim]] fortsatte han samlingene i [[1829]]. Disse møtene ble rapportert og klage ble sendt til [[prest|prost]] [[Jørgen Theodor Meldal|Meldal]] av sognepresten [[Andreas Peter Marquard Hartvig|Hartvig]]. [[Jørgen Theodor Meldal|Meldal]] videresendte klagen til biskopen i [[Kristiansand]], [[Johan Storm Munch]], som mente det var ''«nødvendigt ved alvorlige Midler at hæmme det Uvæsen, at de saakaldte Læsere af Bjerkreims Sogn drager omkring i Bygderne og holder offentlige religiøse Foredrag og Taler til de Ligesindedes Forvirring»''<ref>Bang (1910), side 464</ref>. Spødervold og hans meningsfeller ble innkalt til [[prost]] [[Jørgen Theodor Meldal]] og fikk i [[1829]] taleforbud av ham.

Tre år seinere – i [[1832]] – ble han sammen med noen venner, [[Villads Tollefsen Bjerkreim]] og Torger Andersen Fotland,  igjen meldt for brudd på [[konventikkelplakaten]] til [[Kirkedepartementet]] av sogneprest [[Andreas Peter Marquard Hartvig|Hartvig]] i Egersund. [[Stavanger amt]] beordret da at fogden [[Søren Daniel Schiøtz]] skulle foreta et avhør. Men Schiøtz hadde – på grunn av eget religiøse standpunkt – ingen grunn til å sette folkene under tiltale. Schiøtz foretok et personlig avhør i juni 1832 av de tiltalte, innskjerpet [[konventikkelplakaten|ordningen av 13. januar 1741]] for dem og sendte saken tilbake til Kirkedepartementet. Deretter hørte man ikke mer til saken, og Spødervold og hans meningsfeller slapp ytterligere forføyninger.