Redigerer Knud Baade (avsnitt)

=== Læreår ===
Som attenåring kom Baade til [[Det Kongelige Danske Kunstakademi]] i København, der han ble elev av [[Christoffer Wilhelm Eckersberg]]. Bildet ''Et interiør fra Akademiets tegneklasse'' er et hovedverk fra denne perioden, malt omkring 1828. Fra dette året stammer også bildet ''Heimdal kaller gudene til kamp''. I yngre år benyttet Baade seg av mytologiske og historiske motiv, men størst vekt la han på portrettmaling.

I [[Kunståret 1829|1829]] vendte Baade tilbake til Norge, der han arbeidet som portrettmaler i [[Oslo|Kristiania]]. Da faren Andreas Baade i 1831 ble utnevnt til sorenskriver i [[Indre Sogn]] fulgte Knud med familien til det nye hjemmet i [[Hafslo|Solvorn]] ved [[Lustrafjorden]], og den storslåtte naturen der gjorde et så sterkt inntrykk at han forlot portrettmaleriet og isteden konsentrerte seg om landskapsmotiv. Landskapsbildene fra denne tiden i Sogn er preget av dansk [[naturalisme]], i en nøktern, observerende stil.

Skiftet til landskapsmaleri ble også påvirket av en reise i 1834 til [[Trondheim]] og [[Nordland]]. En venn tilbød ham en fri reise til Trondheim og opphold der. I Trondheim traff han en sjøkaptein som skulle på oppmålingsoppdrag i Nordland og som gjerne ville ha med Baade som reiseselskap. Reisen ga rik næring til Baades kunstneriske fantasi.

I Sogn møtte Baade i 1835 sin berømte landsmann, professor [[I. C. Dahl]]. Da Dahl fikk se Baades arbeid, rådde han ham til å flytte til [[Dresden]] for å studere. Baade fulgte rådet, og i Dresden var han Dahls elev i to perioder, den første mellom [[Kunståret 1836|1836]] og [[Kunståret 1839|1839]]. Han gikk aktivt inn for å tilegne seg Dahls formspråk. Bildene fra Dresden er ikke lenger bare nøktert observerende, men er ofte dramatiske stermningsbilder, der himmel og skyer i vekslende lysforhold spiller en vesentlig rolle.

I Dresden møtte Baade i 1837 for første gang maleren [[Caspar David Friedrich]], og denne skulle bli en viktig inspirator. Bildet ''Innløpet til Nærøydalen'' fra 1837 viser påvirkning fra både Dahl og Friedrich.

I 1837 ble Baade rammet av en øyensykdom som tvang ham til å flytte tilbake til Sogn. I flere år der var han uvirksom som maler, men i 1843 fikk Baade tillatelse av generalkirurg [[Johan Fritzner Heiberg]] til igjen å bruke øynene aktivt. Med et reisestipend fra den norske regjeringen reiste han samme høst tilbake til Dresden, der han i perioden [[Kunståret 1843|1843]]–[[Kunståret 1845|45]] igjen var Dahls elev.