Redigerer Knoppsvane (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Knoppsvaner.JPG|thumb|right|260px|Unge knoppsvaner ved [[Citadelløya]] Stavern.{{Byline|Arnstein Rønning}}]][[Fil:Cygnus olor no.JPG|thumb|right|260px|Knoppsvane lander i Larvik havn]] Knoppsvaner har et ganske uregelmessig [[Trekkfugl|trekkmønster]], men trekker som regel ut mot kysten om vinteren. I [[Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem]] er imidlertid arten en karakterart året rundt. 

Knoppsvanene lever av [[vannplanter]] og smådyr som beites fra bunnen. I [[Steinsfjorden (Buskerud)|Steinsfjorden]] (Hole og Ringerike) er det registrert at knoppsvaner beiter på vasspest. Likeledes er det registrert at antallet knoppsvaner i området har sammenheng med hvor stor utbredelsen av vasspest er. I senere år har vasspesten i denne fjorden fått halvert sin biomasse, samtidig som antallet svaner har blitt sterkt redusert.

De beste [[hekking|hekkeplassene]] er grunne [[innsjø]]er med mye [[vegetasjon]]. Man kan derfor anta at økt tilsig av [[næringssalt]]er fra [[jordbruk]]et og tilgroing av mange [[ferskvann]] har gitt knoppsvanene bedre levevilkår. De fleste parene hekker i ferskvann, men langs sørlandskysten hekker mange i typiske [[brakkvann]]sområder, i viker og bukter. I fra [[mars]] til litt ut i [[mai]] legger hunnen 4–7 grågrønne [[Fugleegg|egg]] som klekkes etter en drøy måned.

Knoppsvaner kan bli svært [[tam]]me og er derfor populære fugler å sette ut i [[park]]er. Som følge av dette finnes det også mindre bestander av knoppsvaner i [[Nord-Amerika]].