Redigerer Klostergata 25 (Moss) (avsnitt)

== Beboere ==
Som tidligere nevnt, så er det mange som har vært eiere av dette huset. Tomten ble først bygget av Iver Svendsen Væger fra 1827-1830 i en typisk [[empirestil]], Huset ble kjøpt opp av malemester Joh. A. Jaenzon<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105385001416|tittel=001 Joh. A. Jaenzon - 002* - 151* Fr. Nansensgt. 25 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Kommunal folketelling 1930 for Moss - Digitalarkivet|besøksdato=2019-10-08|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>. Tomten ble deretter kjøpt opp av Johan Børresen<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037982002079|tittel=001 Johan Børesen - 0136 Radet - 000 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1865 for 0104B Moss prestegjeld, Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-10-08|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>. Han eide Klostergaten 2, og var en [https://utdanning.no/yrker/beskrivelse/garver Garver]. Tomta ble deretter solgt videre til Laurits Anthon Jensen<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01049501002853|tittel=001 Laurits Anthon Jensen - 003* - 239* Klostergaten 19 - 001 Moss - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1914 for Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2019-10-08|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>, som var en skomaker. Han hadde en egen skomakerbutikk nede i kongens gaten. Børresen supplerte Jensen med skinn og lær.

Boligen har hatt flere leiligheter fra rundt 1900. 3 helt opp til 6 personer har leid en del av bygget. Dette er fordi mennesker ikke trengte noen stor plass. Et sted å sove, spise og gå på do var nok, og dette bidro til flere beboere samtidig. Det var nokså en del håndverkere som etablerte seg her, og drev sin egen virksomhet i byen. Norge i seg selv hadde lite kapital, så var det ikke et industriland før midten av 1800-tallet, men da industrialiseringen og moderniseringen satte sin fot innen norske grenser, så gikk det fra et gammelt bondesamfunn til et industriland. Dette ga håndverkere muligheten til flytte til steder i nærheten av sin virksomhet, og blant stedene så var klostergata et av dem. I tillegg så førte industrialiseringen til nye arbeidsplasser, og folk trengte et sted å bo, slik ble det ofte leid et eller flere leiligheter - dette var urbanisering.  Norge ble til et samfunn med store forandringer innen [[urbanisering]], utvandring, [[industrialisering]] og i sosiale klasser. Dette har også preget byen Moss. <ref>{{Kilde bok|tittel=Tidslinjer 1+2|etternavn=Eliassen, Engelin, Eriksen, Ertresvaag, Grimnes, Hellerud, Skovholt Sprauten, Wiig, Øhren|fornavn=Jørgen, Ola, Tore, Egil, Ole, Synnøve, Veinan, Lene, Knut, Herdis, Andreas|utgiver=Aschehoug & co|år=2012|isbn=|utgivelsessted=Oslo 262-264|side=|sider=|kapittel=Kapittel 11: Industrialiseringen og moderniseringen i Norge|sitat=}}</ref>

Iver Svendsen Væger (1830-ca.1860)

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01105385001416 Joh.A.Jaenzon (maler)]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037982002079 Johan Børesen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01049501002853 Laurits Anthon Jensen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996002863 Maren Kristiansen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036996002864 Dortia Ingebretsen]

[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053252006248 Peder Christiansen]