Redigerer Kleberstein (avsnitt)

== Nedlagte brudd ==
[[Fil:Klebersteinskar funnet i Frolandselva AAM.C30424xxz (18).jpg|thumb|Kar av kleberstein, funnet i Nidelva (i Agder), trolig tapt under transport fra steinbrudd til utskipingshavn. Tilhører [[Kuben (Arendal)|Kuben i Arendal]]. {{byline| Karl Ragnar Gjertsen}} ]] 
Mange steder er det spor etter førmoderne uttak av kleberstein i bergveggene. Blant annet på [[Vestlandet]] og [[Romerike]] har det blitt tatt ut kleberstein i store mengder. Kjente brudd på Romerike er [[Kjelda ved Piggåsen|Piggåsen]] i [[Lillestrøm]] kommune, [[Brennpåsan klebersteinsbrudd (Lillestrøm)|Brennpåsan]] og i [[Bergskjul klebersteinsbrudd (Lillestrøm)|Kvevliåsen]], [[Folvelsetra klebersteinsbrudd|Folvelsetra]] i [[Nes (Viken)|Nes]] og i [[Setskog]].<ref>"Vikingetids-industri i Blaker, Sørum og Fet". i {{ Kilde avis | utgivelsesår = 1961-10-12 | tittel = Indre Akershus Blad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_indreakershusblad_null_null_19611012_54_117_1 | side = 3}}
</ref> Det ligger også et gammelt brudd på Flotmyr ved busstasjonen i [[Haugesund]] og et på [[Kvikne]]skogen i [[Tynset]] kommune. I [[Gudbrandsdalen]] har det blitt drevet brudd i nyere tid, men det er få funn fra jernalder.

Det er også påvist mange klebersteinsbrudd i [[Øyestad]] og Froland i [[Agder]] som har blitt utnyttet siden vikingtid. De største av disse ligger på Hisåsen, Sparsås, Horv, Gjennestad, Østre Vimme og Østre Myre. Produksjon av kleber-gryter startet her i vikingtiden, eller enda tidligere, og er noe av bakgrunnen for maktsenteret [[Fjære]] og Vikkilen.

Kleberstein til Nidarosdomen er brutt ved Øye og Klungen på [[Øysand]] i [[Melhus]] kommune og rett over kommunegrensa ved Huseby i [[Skaun]] kommune. Også her var de tidlig ute med produksjon av kleber-gryter. I middelalderen leverte bruddene stein til Nidarosdomen og mange andre kirker og klostre i Trondheimsregionen. Etter [[svartedauden]] stoppet nesten produksjonen fram til [[restaureringen av Nidarosdomen]] startet på 1800-tallet. I perioden 1869–96 ble det tatt ut mer enn 400&nbsp;m³, men på 1900-tallet overtok bruddene ved Bjørnå i Mosjøen og Kvikne, som hadde kleber av bedre kvalitet enn de som ble brukt i middelalderen.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=T. Heldal og P. Storemyr
| utgivelsesår=1997
| tittel=Geologisk undersøkelse og arkeologisk registrering av de middelalderske bruddene ved Øye, Klungen og Huseby i Sør-Trøndelag
| forlag=NGU Rapport 97.149
| issn=0800-3416
| url=http://www.ngu.no/upload/Publikasjoner/Rapporter/1997/97_149.pdf}}</ref> 

Et av [[Europa]]s viktigste klebersteinsbrudd lå på [[Shetland]], ved Cunningsburgh 24&nbsp;km fra [[Jarlshof]]. Videre fantes klebersteinsbrudd på øyene [[Fetlar]] og [[Uist]], samt andre steder på hovedøyen. Bruddene har ofte navn som Clebber eller Clibber, en forvanskning av [[norrøn]]t ''kleberg'' som betød «[[vevstol|vev]]tynge-stein». Klebersteinskar funnet på datidens britiske boplasser, som [[York]] og [[Dublin]], stammer oftest fra Shetland. Dette må ha vært en viktig inntektskilde for øysamfunnet.<ref>Richard Hall: ''Vikingenes vide verden'' (s. 127)</ref>