Redigerer Klazomenai (avsnitt)

== Antikk tid ==
[[Fil:Joniske forbund.png|thumb|350px|Det joniske forbund med Klazomenai avmerket i Smyrnabukta i øverste del av kartet.]]
De første greske innbyggerne var hovedsakelig [[Jonere|joniske]] bosettere fra [[Flius]] og nabobyen Kleones på [[Peloponnes]]. Bosetningen sto først på landtangen som knyttet fastlandet med halvøya hvor [[Erythrai]] sto; men innbyggerne som var alarmert av [[Perserriket|persernes]] invasjoner, flyttet seg til en av de små øyene i bukten, og der etablerte de sin by Klazomenai. Denne øya ble senere knyttet til fastlandet av [[Aleksander den store]] ved en [[molo]] eller veifylling. Levningen av denne er fortsatt synlig.

Klazomenai ble angrepet av den [[Lydia|lydiske]] kong [[Alyattes]] på 500-tallet f.Kr.<ref>Gorman, Vanessa B. (2001): ''Miletos, the ornament of Ionia: history of the city to 400 BCE'', University of Michigan Press, ISBN 0-472-11199-X, ISBN 978-0-472-11199-2. s. 122</ref> I løpet av 400-tallet f.Kr. var byen underlagt [[Athen]], men i løpet av [[peloponneskrigen]] gjorde byen opprør i [[412 f.Kr.]] Etter en kortvarig motstand, men igjen underkastet seg Athens overherredømme, og slo tilbake et [[sparta]]nsk angrep. I [[387 f.Kr.]] ble Klazomenai og de andre greske byene på vestkysten av Anatolia erobret av Perserriket, men fikk beholde en viss grad av selvstyre så lenge de betalte skatt, og Klazomenai fortsatte å prege sine egne mynter.

Under [[Romerriket|romerne]] ble Klazomenai inkludert i den romerske provinsen Asia og ble gitt immunitet mot skatt.

I dag er Klazomenai kanskje mest kjent som fødestedet for [[filosof]]en [[Anaxagoras]] (499 f.Kr.-428 f.Kr.), selv om han tilbrakte det meste av livet i Athen.