Redigerer Klassekampen (1909–1940) (avsnitt)

===NSU-vekst og ukeavis===
[[Fil:Klassekampen1912.JPG|thumb|Klassekampens avishode og hovedoppslag i nr 1 1912, da man begynte med ukentlige utgivelser.]]
Fra 1912 begynte ''Klassekampen'' med ukentlige utgivelser. De første par årene som ukeavis kom den i tidsskriftsformat tilnærmet lik [[A4-papir|A4]], vanligvis med 16-siders nummer. Med datidens typografi var trykksaken relativt enkel, som regel med to spalter. Senere gikk den igjen over til stort avisformat, med 5-eller 6-spaltet oppsett og færre sider.

Antallet ukeavisabonnenter lå i 1912 under tusen.<ref>''Klassekampen'' 1912 nr. 13 side 194 og nr. 43 side 682.</ref> Størstedelen av opplaget besto av løssalg. Avisen ble spredt av mellom 50 og 100 kommisjonærer<ref>''Klassekampen'' 1912 nr. 33 side 525.</ref> i ungdomsforbundets lag. I spaltene rapporterte man entusiastisk om gode salgsresultater; i Sarpsborg ble det solgt 200 eks. per uke, en enkeltperson hadde solgt 250!<ref>''Klassekampen'' 1912 nr. 7 side 99.</ref> Men det totale løssalget det første året som ukeavis lå neppe over et par tusen av hvert nummer.

Ungdomsforbundet fortsatte å vokse i disse årene. I 1912 hadde man nådd 2500 medlemmer,<ref>''Klassekampen'' 1912 nr. 16 side 245.</ref> året etter passerte man 3500 før sommeren og regnet med å nå 5000 innen årets utløp.<ref>''Klassekampen'' 1913 nr. 19 side 305.</ref> Men veksten ga ikke tilsvarende utslag i ''Klassekampens'' opplag. Høsten 1913 ble om lag 2200 aviser hver uke sendt kommisjonærene, som da var fordelt på 76 ungdomslag. Etter en salgskampanje steg tallet ved årets utgang til vel 2800, nå spredt via 90 lag.<ref>''Klassekampen'' 1913, summert fra salgsbarometer i nr. 33 side 539 og nr. 51 side 803</ref> Da forbundet i 1913 markerte sine første 10 år ved å satse stort på en jubileumsutgave av ''Klassekampen'' var ikke opplaget høyere enn 8000 - hvorav tusen ble liggende usolgt...<ref>''Klassekampen'' 1913 nr. 16  side 256 og nr. 25 side 414.</ref>

Økonomisk slet publikasjonen hele tiden. I løssalg ble avisen solgt for 10 øre. Et årsabonnement kostet 4 kroner. Oppfordringer til å abonnere, til å selge avisen - og til å få fortgang i innsendelse av kommisjonærpengene var en gjenganger i spaltene. Der refset blant andre [[Ellisif Wessel]] ungdomsforbundets medlemmer for for liten innsats, og klaget på at man knapt kunne betale redaktøren, som forøvrig hadde «en elendig liten løn».<ref>''Klassekampen'' 1912 nr. 35 side 554.</ref>

Som organ for Arbeiderpartiets ungdom var bladets innflytelse større enn opplagstallene skulle tilsi. [[Eugene Olaussen]] som overtok redaktørvervet fra 1911 var en profilert og artikulert skikkelse i bevegelsen, og ''Klassekampen'' ble snart en sterkt omstridt avis. Før og under første verdenskrig var det avisens engasjement mot militarismen og propaganda overfor soldatene som vakte mest reaksjoner. «''Ikke en mand, ikke en øre, til militarismen''» var parolen da ungdomsforbundet hadde aksjonsuke. Redaksjonssekretør [[Kristoffer Aamot]] ble i 1912 straffeforfulgt og dømt til fengsel for en av avisens artikler. En aktivist ble arrestert da forbundets propaganda og ''Klassekampen'' ble spredt blant soldatene på [[Gardermoen]].<ref>''Klassekampen'' 1912 nr. 31 side 489, nr. 35 side 558, nr. 36 side 573 og nr. 48 side 761.</ref>

I 1916 ble Olaussens «høire lunge angrepet av tuberkulose», og redaktøren måtte behandles for «tæring». Bidragslister ble sendt lag og partiforeninger for å dekke sanatorieopphold.<ref>''Klassekampen'' 1916 nr. 13.</ref> [[Arvid G. Hansen]] ble konstituert som redaktør, og ledet avisen fra mars til oktober, da Olaussen igjen kunne ta over.

Dette året hadde ''Klassekampen'' et opplag på 5500 på vårparten. Det sank til et lavmål på 4000 sensommers, før det igjen krabbet oppover.<ref>''Klassekampen'' 1916 nr. 37.</ref> På tampen av året kunne man fastslå at salget av julenummeret gikk spesielt godt. Det var trykt i et opplag på hele 10&nbsp;000, og var utsolgt fra avisens ekspedisjon.<ref>''Klassekampen'' 1916 nr. 50.</ref> Effektivt løssalg var forøvrig ikke alltid like enkelt for en revolusjonær, opposisjonell avis på denne tiden. Da [[Arbeiderpartiet]] holdt stormøte på [[Cirkus Verdensteater|Circus]] ble man regelrett nektet å selge ''Klassekampen'', - angivelig fordi talerne ikke måtte forstyrres...