Redigerer Klassebevissthet (avsnitt)

== Kritikk ==
Økonomikeren [[Ludwig von Mises]]<ref>{{kilde bok|fornavn=Ludwig|etternavn=von Mises|forfatter-lenke=Ludwig von Mises|år=2007|tittel=Theory and History: An Interpretation of Social and Economic Evolution|sted=Auburn, Alabama|forlag=[[Ludwig von Mises Institute]]|side=113|isbn=978-1-933550-19-0}}</ref> argumenterte at «Marx confus[ed] the notions of caste and class». Mises anerkjente at klassebevissthet og klassekamp var gyldige konsepter i noen situasjoner hvor rigide sosiale [[kaste]]r eksisterte, som da [[slaveri]] var lovlig og slaver dermed hadde et felles motiv for å komme seg ut av sin situasjon, som var vanskeligstilt overfor andre kaster, men ifølge Mises «no such conflicts are present in a society in which all citizens are equal before the law. [...] No logical objection can be advanced against distinguishing various classes among the members of such a society. Any classification is logically permissible, however arbitrarily the mark of distinction may be chosen. But it is nonsensical to classify the members of a capitalistic society according to their position in the framework of the social division of labor and then to identify these classes with the castes of a status society». [[Murray Rothbard]] argumenterte at Marx' forsøk på å male arbeiderne og kapitalistene som to monolitiske grupper var feilaktige da arbeidere og kapitalister ofte konkurrerte innad sine grupperinger, som kapitalistiske entreprenører som konkurrerte mot hverandre eller arbeidere som konkurrerte med innvandrere. Rothbard argumenterte at dersom der er en konstant konflikt mellom medlemmer av samme klasse, så er det absurd å argumentere for at disse samme medlemmene har objektive interesser sammen mot en annen klasse.<ref>{{kilde bok|fornavn=Murray |etternavn=Rothbard|år=1995|tittel=An Austrian Perspective on the History of Economic Thought|bind=2|forlag=Edward Elgar Publishing Ltd|kapittel=12|sider=382-384|isbn=0-945466-48-X}}</ref>

Filosofen [[Leszek Kołakowski]] argumenterte at «theory of class consciousness is false»<ref>{{kilde artikkel|fornavn=Leszek|etternavn=Kolakowski|tittel=My Correct Views on Everything|verk=The Socialist Register |år=1974|sider=1–20}}</ref> og at [[Marxisme-leninisme|marxist-leninistenes]] forsøk på å etablere ideen om klassebevissthet ville lede til totalitarisme.<ref>{{kilde artikkel|fornavn=Leszek |etternavn=Kolakowski|tittel=Althusser’s Marx|publikasjon=The Socialist Register|år=1971|sider=111–128}}</ref>

Sosiologoen [[Ernest van den Haag]] argumenterte:
{{sitat|One way is to say that "objectively" people have common class interests and should act according to the class struggle pattern — but that they are not always "class conscious". They suffer from "false consciousness". But this is (a) not true; nor would it (b) help much if it were.

a) There often are conflicts among objective economic interests within a Marxian class — e.g. among workers. Conflicts occur over migration, international trade, religion or race. And workers often have objective interests in common with capitalists and in conflict with the interests of other groups of workers. Class membership is no more and possibly less decisive than say race membership in determining one's political views. If you insist on the importance of race, you may persuade people to act according to their "racial interests" for a while — as the Nazis did. If you convince people that they should act according to what you tell them are your class interests, they might. The prophecy becomes self-fulfilling. But the action comes from race or class propaganda — not from race or class as objective facts.

b) Further if we assume that classes are as important as Marx thought but that people do not act accordingly, because not having read Marx, they are not class conscious – if "class consciousness" becomes independent of class membership — and if class membership is neither sufficient nor necessary to bring the expected class behaviour, then social classes become one of many groups that influence man's action on some occasions. This would be a correct theory. But the distinctive point of Marxian theory is that class membership is decisive in determining most and particularly political actions. This is patently wrong.<ref>{{kilde artikkel|etternavn=Haag|fornavn=Ernest van den |år=1987|url=http://www.reasonpapers.com/pdf/12/rp_12_3.pdf|tittel=Marxism as pseudo-science|publikasjon=Reason Papers|bind=12}}</ref>}}

Det har også blitt argumentert for at de felles interessene for enhver klasse må finnes ved å undersøke medlemmene av klassens faktiske oppførsel, da de ikke har noen objektive, eksisterende felles interesser. Folk må definere sin sosiale identitet som medlemmer av en klasse før det blir mulig å identifisere hva de interessene er ved å undersøke aktørenes oppførsel og posisjoner. Eksempelvis kan det observeres at arbeidere skaper tilknytning til det kapitalistiske systemet ved å opprette [[fagforening]]er istedenfor å opptre antagonistisk.<ref>{{kilde bok|fornavn=John |etternavn=Scott|fornavn2=Gordon |etternavn2=Marshall |år=2009|url=https://books.google.co.uk/books?id=pfeROnUcAPkC&printsec=frontcover&dq=A+Dictionary+of+Sociology&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiYz5O91afcAhXRKFAKHQr9DdIQ6AEIKTAA#v=onepage&q=class%20interest&f=false |tittel=A Dictionary of Sociology |forlag=Oxford University Press|sider=86-87}}</ref>