Redigerer Kjetting (avsnitt)

== Tilvirking av kjetting==
I Europa er det to store kjettingleverandører: {{ILL|no=Ramnäs Bruk AB|lang=sv}} i [[Ramnäs]] i [[Sverige]] og [[Altos_Hornos_de_Vizcaya]] i [[Spania]], som begge har samme eier. I [[Asia]], og spesielt i [[Kina]] er det mange store leverandører.

Stålet kuttes i praktiske lengder hos kjettingleverandørene.

Stålstykket varmes opp til [[Austenitt|austenittisk]] fase i en ovn til det blir rødglødende - i størrelsesorden 900-950 grader Celcius. Ovnen kan fyres opp med ulike tennkilder, men det er blitt mest vanlig å bruke [[elektrisitet]]. Ved bruk av kull eller gassfyring, må karbonet brennes opp fullstendig, for å sikre at en ikke får oppkulling av overflaten på stålet.

Stålstykket bøyes innover mot midtlinjen av koblingen (varmbøying), og [[Sveising|sveises]] eller [[Lodding|loddes]] sammen til en løkke. Sveisingen foregår ved bruk av kraftig strøm som smelter opp overflatene (engelsk ''flash butt welding''). Ved riktig temperatur føres de to flatene sammen og de binder seg sammen, uten bruk av tilsatsmidler.

Avhengig av hastigheten som stålet kjøles ned fra austenittisk struktur, vil stålet inneholde forskjellige [[Fase (termodynamikk)|faser]] som deles inn i Widmanstätten [[ferritt]], [[martensitt]], øvre [[bainitt]], nedre bainitt, [[perlitt]] og spheroditt. For høykvalitets kjetting ønsker en å ha martensitt og bainitt. Avkjølingshastigheten for bainitt er hurtigere enn den som er nødvendig for dannelse av perlitt, men langsommere enn for dannelse av martensitt (i stål med samme sammensetning). Bråkjølingen for å få martensitt skaper store indre spenninger, der karbonatomene er mellom [[jern]][[atom]]ene og tvinger dem fra hverandre. Denne tilstand av tvang i gitteret medfører at [[Dislokasjon|dislokasjoner]] blokkeres og at hardhet, flytegrense og strekkfasthet øker. Martensitten er derfor svært hard og har høy styrke, men er også sprø.<ref>Almar-Næss, Almar. (2009, 14. februar). Herding: metallurgi. I Store norske leksikon. Hentet 6. mai 2015 fra https://snl.no/herding%2Fmetallurgi.</ref> Stålet vil kjøles hurtigst ned i overflaten (dannelse av marensitt), mens den kan få bainitt innvendig ved større tverrsnitt, siden kjølingen ikke går så fort der. Kjølingen foregikk tidligere i olje, men det har vist seg å være lite miljøvennlig. I dag foregår nedkjølingen i vann, en vannbaserte blandinger (saltbad) eller [[emulsjon]]er. Nedkjølingen går også fortere i vann enn i olje. Ved store tverrsnitt kan det bli store forskjeller i materialegenskapene over tverrsnittet. Nedkjølingen vil medføre at vannet bare koker, uten at hydrygenet blir spaltet.

Restspenninger på flytegrensenivå blir til under sveisingen som følge av betydelige temperaturforskjeller. Restspenningene er ikke nødvendigvis skadelige, men kan resultere i sprekker i kritiske områder. For å reduserer de indre spenningene blir kjettingen spenningsglødet (engelsk ''quenching''). Temperaturforskjellene i kjettingløkkene skal være minst mulige, så vel under gløding som avkjøling. Det brukes temperaturer i området 580–680 °C, hvor man kan regne med en styrkereduksjon på ca. 15 %.<ref>Almar-Næss, Almar. (2009, 15. februar). Spenningsgløding. I Store norske leksikon. Hentet 6. mai 2015 fra https://snl.no/spenningsgl%C3%B8ding.</ref> Bruken varierer mellom leverandørene. Ramnäs gjør dette to ganger, mens en Vicinay gjør dette bare en gang. Det blir også gjort en ny varmebehandling (engelsk ''tempering''), der Ramnäs typisk bruker ca. 585 grader, mens Vicinay typisk bruker ca. 640 grader. Varmebehandlingen  gjør også marensitten mer [[duktil]] (seig og strekkbar) og egnet til praktiske formål. Karbonet sammen med jern utfeller [[sementitt]] i finfordelt form i martensitten. Dette fører til en delvis utløsning av gitterspenningene slik at tvangstilstanden dempes, hardheten faller og duktiliteten øker (''anløping''),<ref>Almar-Næss, Almar. (2009, 14. februar). Herding: metallurgi. I Store norske leksikon. Hentet 6. mai 2015 fra https://snl.no/herding%2Fmetallurgi.</ref> samtidig er det en overkommelig reduksjon i styrke.