Redigerer Kjerneenergi (avsnitt)

=== Stor optimisme etter andre verdenskrig ===
En pocketbok som utkom i 1945 med tittelen ''The Atomic Age'' varslet at fredelig atomkraft ville bli tatt i bruk i hverdagslige sammenhenger, samt at [[fossilt brensel]] ville gå ut av bruk. Vitenskapsforfatteren David Dietz skrev at i stedet for å fylle bensintanken på en bil to eller tre ganger i uken, vil folk kunne fylle energi i bilen for et år av gangen med bare en [[pellets]] med atombrensel på størrelse med en vitaminpille. [[Glenn T. Seaborg]], som ledet [[Atomic Energy Commission]], skrev «det vil komme atomdrevne skyttelbusser mellom jorden og månen, atomdrevne kunstige hjerter, plutoniumoppvarmede svømmebassenger for dykkere, og mye mer». Disse optimistiske spådommene forblir enda uoppfylte.<ref>{{kilde bok|etternavn=Sovacool|fornavn=Benjamin K.|etternavn2=Valentine|fornavn2=Scott Victor|tittel=The National Politics of Nuclear Power: Economics, Security, and Governance|dato=2012|utgiver=Routledge|sider=68&ndash;69|url=https://books.google.no/books?id=CfddxpE6TFwC&lpg=PA54&hl=no&pg=PA68#v=onepage&q&f=false|besøksdato=2017-05-11|isbn=978-0-415-68870-3}}</ref>

Storbritannia, Canada,<ref>{{cite book|last=Bain|first=Alastair S.|title=Canada enters the nuclear age: a technical history of Atomic Energy of Canada|year=1997|publisher=Magill-Queen's University Press|isbn=0-7735-1601-8|page=ix|display-authors=etal}}</ref> og Sovjetunionen gikk i løpet av siste del av 1940- og begynnelsen av 1950-årene i gang med storstilt forskning på atomreaktorer. Også mindre land som Norge tok del i denne forskningen, både for militære og sivile anvendelser. I dag er forskningen i Norge organisert ved [[Institutt for energiteknikk]].<ref name="Wicken">{{Kilde www | forfatter=Wicken, Olav| url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/99727/INF0692.pdf?sequence=1 | tittel=Kald krig i norsk forskning | besøksdato= 22. mai 2017 | utgiver= IFS Info Institutt for forsvarstudier | arkiv_url= |arkivdato = 1992}}</ref> Elektrisitet ble generert for første gang av en atomreaktor den [[20. desember]] [[1951]] fra Experimental Breeder Reactor I, et eksperimentelt kjernekraftverk i nærheten av Arco i [[Idaho]]. Dette kraftverket produserte cirka 100&nbsp;kW.<ref>{{cite web |url=http://www.ne.anl.gov/About/reactors/frt.shtml |title=Reactors Designed by Argonne National Laboratory: Fast Reactor Technology  |publisher=U.S. Department of Energy, Argonne National Laboratory |year=2012 |accessdate=2012-07-25}}</ref><ref>{{kilde artikkel|tittel=Reactor Makes Electricity|publikasjon=Popular Mechanics|dato=mars 1952|side=105|url=https://books.google.com/books?id=yNwDAAAAMBAJ&pg=PA105|besøksdato=2017-05-11}}</ref> President [[Dwight Eisenhower]] holdt i 1953 talen «Atomer for fred» i FN, der han understreket behovet for raskt å utvikle fredelig bruk av kjernekraft. Dette ble etterfulgt av «Atomic Energy Act of 1954», som tillot hurtig nedgradering av amerikansk reaktorteknologi og oppmuntret til utvikling av teknologien i privat sektor.