Redigerer Kjempepetreller (avsnitt)

== Biologi ==
Kjempepetreller er de suverent største fuglene i denne familien, og de er så store at de kan minne litt om en [[albatrosser|albatross]], men vingene er bredere og på langt nær like spisse. De to artene blir omtrent like store, men [[nordkjempepetrell]]en blir litt mørkere i [[fjærdrakt]]a enn [[sørkjempepetrell]]en, som dessuten finnes i både ei mørk og ei nesten hvit fjærdrakt. Artene har kraftige [[nebb]]. Kjønnene er like, men hunnen har gjerne bare cirka {{nowrap|80 %}} av størrelsen til hannen. Lengden ligger rundt {{nowrap|80–100 cm}} og vekten hos hannene rundt {{nowrap|4 150–5 800 g}} og hunnene {{nowrap|3 050–4 500 g}}, mens [[vingespenn]]et gjerne utgjør {{nowrap|150–210 cm}}.<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/>

Sørkjempepetreller har, som navnet tilsier, den sørligste utbredelsen av de to kjempepetrellene, selv om begge artene stort sett har sympatisk utbredelse over det meste av de sørlige havområdene, men sørkjempepetrellen er den mest [[antarktis]]ke av de to artene.<ref name="Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/>

Nordkjempepetrellen [[Hekking|hekker]] på subantarktiske øyer fra [[Sør-Georgia]] og gjennom det sørlige [[Indiahavet]] til øyene ved [[New Zealand]]. Sørkjempepetrellen hekker i [[Antarktika]] og fra det sørlige [[Chile]] og [[Argentina]] østover gjennom de subantarktiske øyene til [[Heard- og McDonaldøyene]] og [[Macquarieøya]].<ref name="Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/>

Artene ernærer seg i hovedsak av åtsler, spesielt [[øreseler]], men også [[hvaler]], [[pingviner]], andre [[fugler]] og [[fugleegg]]. De eter imidlertid også [[blekkspruter]], [[krill]], [[fisk]] som andre mister og fiskeslo fra båter med mer.<ref name="Carboneras, Jutglar & Kirwan (2020)"/>