Redigerer Kjølnes gård (avsnitt)

=== Oppblomstringen ===
Kammerherre [[Severin Løvenskiold (1743)|Severin Løvenskiold]] kjøpte Kjølnes Gård en gang etter [[1787]]. Han bygde om gården til en [[lystgård]], og reiste et nytt bygning som fikk navnet «Elverhøy». Angivelig brukte kammerherren gården som avlingsgård og landsted, da han ellers bodde i Kammerherregården (400–500 meter unna). Eiendommen fikk på denne tiden sin vakre hage, med flere lysthus, terrasser nedover mot elva og nøttetrealléer. Løvenskioldfamilien brukte gården bare om sommeren.

Det finnes to forskjellige teorier om hva som skjedde deretter. Den første teorien går ut på at etter kammerherrens død i 1818 overtok hans to sønner, [[Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold|Fritz]] og [[Niels Løvenskiold]] gården, og at de deretter solgte gården videre til sin felles svoger, [[Christian Paus]] i 1822. Den andre teorien går på at kammerherren solgte gården til Paus i 1816 for 200 000 spd.

Christian Paus var agronom og hadde stor interesse for gårdsbruk og husdyrhold. Han utvidet gården betraktelig og med sine 430 mål var den en av de største i bygda. Paus var videre en av de fremste gårdbrukerne i området og holdt i 1845 seks hester, 40 storfe, 16 sauer og tre griser. I 1852 vant en av gårdskarene på Kjølnes, Niels Flotterød, en konkurranse i pløying arrangert på Gjerpen Prestegård.

Christian Paus' søster [[Maren Fransisca Paus]] skrev i sin dagbok om hvordan de var «paa deet deilige Kjølnæs hvor de drak te, roede og passiarede».