Redigerer Kirsten Flagstad (avsnitt)

=== Etter krigen ===
Flagstads ektefelle, Henry Johansen, var medlem av [[Nasjonal Samling|NS]] fra [[1933]] til [[1941]]. I [[Kristiansand]] var han direktør for firmaet Lumber som drev omfattende handel med Tyskland før og under krigen, og han ble derfor dømt etter [[landssvikanordningen]]s § 25 etter krigen. Først i 2003 kom det for en dag at advokat Ingolf Sundfør ble oppnevnt som både tilsynsmann for og anklager mot  Johansen, og i tillegg som tilsynsmann for Kirsten Flagstads [[formue]] etter at mannen hennes var arrestert. Advokat Sundfør var klart [[Inhabilitet|inhabil]] fordi han flere år tidligere hadde anmeldt Johansen for [[bedrageri]], og tapt den saken. Sundfør hadde vært innklagd for både [[justisdepartementet]] og [[Advokatforeningen]] for brudd på god advokatskikk; det endte med flere påtaler. Sundfør svarte med å melde seg ut av Advokatforeningen, men i 1945 ble han likevel - helt i strid med gjeldende juridisk praksis - oppnevnt sammen med [[revisor]]ene fra den gamle saken, både som tilsynsfører for Flagstads formue og anklager i hennes ektemanns sak. Selv om Flagstads formue ikke hadde noe med ektefellens forretninger med Tyskland å gjøre, reiste advokat Sundfør et [[erstatningskrav]] mot Henry Johansen på kr 750 millioner, som Kirsten Flagstad - helt lovstridig - ble trukket til ansvar for, ettersom Johansen ikke rådet over noen slik formue. Flagstads formue ble lovstridig satt under forvaring, og hun selv dermed [[umyndiggjort]].<ref>[https://www.nrk.no/sorlandet/nektet-a-apne-festspill-hvis-flagstad-skulle-synge-1.316239 «Nektet å åpne festspill festspill hvis Flagstad skulle synge», NRK.no 22. oktober 2003]</ref> Man ser i [[kronologi]]en over sykehusoppholdene hennes at hun fikk et voldsomt utbrudd av [[psoriasis]] kort etter, og måtte akuttinnlegges på [[Rikshospitalet]]. Psoriasis utløses ofte av sterk sinnsbevegelse.<ref>[https://www.nrk.no/kultur/flagstad-ble-syndebukk-1.534808 Nina Krohn: «Flagstad ble syndebukk», NRK.no, 20. oktober 2003]</ref>

[[Ingrid Bjoner]] var til stede da Flagstad holdt sin første konsert i Norge etter krigen, i 1951 i [[Calmeyergatens misjonshus]]. Det var dødsstille i salen da hun viste seg, den vanlige applausen uteble. Men da hun fant sin plass på scenen, brøt en orkanaktig hyllest løs.<ref>[[Lars Roar Langslet]]: «Kirsten Flagstad, åpning av minnesamlingen, Hamar i juli 1985», ''Mennesker og milepæler'' (s. 81), Cappelens forlag, ISBN 82-02-112427</ref>

Det har senere vist seg at [[utenriksdepartementet]], med [[Wilhelm von Munthe af Morgenstierne]] i spissen, bedrev en større svartmalingskampanje mot Kirsten Flagstad.<ref>{{Kilde bok|tittel=Konspirasjonen mot Kirsten Flagstad: Den norske stats forfølgelse av en verdensstjerne|etternavn=Solbrekken|fornavn=Ingeborg|utgiver=Opera forlag|år=2016|isbn=978-82-92845-103|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Også [[det norske kongehus]] trakasserte henne. I mai [[1953]] ved åpningen av de første [[festspillene i Bergen]], var [[Haakon 7.|kong Haakon]] invitert. Han ønsket også selv å møte, men avslo da han fikk vite at Kirsten Flagstad var invitert som solist. Han begrunnet dette med at hun reiste hjem til sin familie i Norge i 1941, mens landet var under tysk okkupasjon. Kongen sa seg først villig til å komme etter at det ble ordnet slik at Flagstad først ankom Bergen etter at kongen var reist. Dette var eneste gangen hun deltok i festspillene i Bergen.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/operastjerna-kirsten-flagstad-fikk-ikke-vise-seg-pa-festspillene-samtidig-med-kongen/68883526 Espen Selvik: «Operastjernen Flagstad fikk ikke vise seg samtidig med kongen»,] ''[[Dagbladet]]'', 15. november 2017</ref>

Flagstad fikk heller ikke fornyet [[pass]]et sitt, idet myndighetene fryktet at hun skulle forlate Norge før saken kom opp for retten. Til tross for at hun under krigen bare hadde opptrådt i nøytrale land som [[Sverige]] og [[Sveits]], og nektet å opptre på arrangementer i regi av okkupasjonsmakten eller Nasjonal Samling, ble hun anklaget for «unasjonal holdning». Flagstad var aldri medlem av NS og gikk aldri fienden til hånde. Likevel klebet ryktene om tyskvennlighet ved hennes navn i mange år etter frigjøringen i 1945. 

Hun fikk aldri se igjen mannen sin, som døde av [[kreft]] før saken hans kom opp for retten. I 1947 reiste Kirsten Flagstad tilbake til USA for å gjenoppta karrieren sin; men ryktet hennes var ødelagt, og ved ankomst til USA ble hun utsatt for en [[pressekonferanse]] som minnet om et tredjegradsforhør. Norges [[ambassade]] i [[Washington D.C.]] og det norske informasjonskontoret i New York skadet saken hennes så mye de kunne, selv om hun la frem attest for «nasjonal holdning», undertegnet av [[høyesterettsjustitiarius]]. Ved konsertene hennes stilte demonstranter med store [[plakat]]er: «''Vi ønsker ikke [[quisling]]er velkommen!''», og hun fikk bagasjen sin tilgrist med [[hakekors]]. Først i 1955, da hun reddet det amerikanske kringkastingsorkesteret slik hun før krigen hadde reddet Metropolitan Opera fra ruin, tok amerikanerne henne til nåde igjen.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/AOOB5/norges-stoerste-stemme] [[Jessye Norman]]: «Norges største stemme», ''[[Verdens Gang]]'' 25. februar 2003</ref> Heldigvis rakk hun i mars 1947 et besøk hos datteren sin, Else Marie Hall Dusenberry, og barnebarnet Sigurd som bodde i [[Bozeman]], [[Montana]].<ref>[https://digitaltmuseum.no/011012941638/kirsten-flagstad-pa-besok-hos-sin-datter-else-marie-hall-dusenberry-og Kirsten Flagstad på besøk hos datteren Else Marie Hall Dusenberry og barnebarnet Sigurd Hall Dusenberry i Bozeman, Montana mars 1947.]</ref>

Etter [[andre verdenskrig]] var hun fra 1949 til 1952 tilbake ved Metropolitan og fortsatte som tidligere sine turneer rundt i verden, i Nord-, Sør- og Mellom-Amerika, Australia og på de store europeiske konsert- og operascenene. 

Selv i opptak av henne som 64-åring hadde hun beholdt sin store stemme, men mot slutten av karrieren gikk sopranens høye c tapt. I stedet utfoldet hun en rik [[mezzosopran]].<ref>Svendsen, Trond Olav: «Kirsten Flagstad» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 4. mai 2023 fra [http://snl.no/Kirsten_Flagstad]</ref> Som [[Den Norske Opera]]s første sjef, i perioden [[1958]]&ndash;[[1960|60]], arbeidet hun uten å heve lønn, og bidro med meget betydelige, private midler for å kunne engasjere en håndfull unge, lovende sangere som [[stipendiat]]er. Av egne midler bidro hun også til at Operaorkestret kunne mønstre 35 musikere fra starten, i stedet for de 28 som var til rådighet i grunnstammen fra Nationaltheatrets orkester.